Ida Blom

From Wikipedia, the free encyclopedia

Ida Blom
Remove ads

Ida Clara Blom (20. januar 193126. november 2016) var ein dansk-norsk historikar og professor i kvinnehistorie ved Universitetet i Bergen.[1]

Kjappe fakta
Remove ads

Utdanning og virke

Blom var fødd og oppvaksen i Danmark og flytta til Noreg i 1954. Ho blei uteksaminert ved Universitetet i Bergen i 1961[2] og disputerte ved samm institusjon i 1972 med avhandlinga Kampen om Eirik Raudes land.[3] Forskinga hennar omfatta politisk og sosial historie på 1800- og 1900-talet, med vekt på kvinnehistorie. Vidare var Blom involvert i samanliknande forsking på internasjonalt nivå med omsyn til statleg velferdshistorie og historia til nasjonalstatane.

Blom var tilsett ved Historisk fakultet ved UiB frå 1962 til ho gjekk av med pensjon. I 1985 blei ho den fyrste norske professoren i kvinnehistorie, og dessuten styreleiar for det humanistiske kvinneforskingssenteret ved UiB.

Remove ads

Verv og utmerkingar

I 1993 blei Blom medlem av Det norske Videnskaps-Akademi, og i 1996 blei ho utnemnd til æresdoktor ved Københavns Universitet og dessutan utanlandsk medlem av Kungl. Vitterhets Historie och Antikvitetsakademien i Sverige. Ida Blom blei saman med Sølvi Sogner tildelt Sverre Steen-prisen i 2000 for Med kjønnsperspektiv på norsk historie (CAF, 1999). I 2006 blei ho æresmedlem i American Historical Association. Ho mottok Gina Krog-prisen i 2009. Ida Blom var også kommandør av St. Olavs Orden.[4]

Blom hadde gjennom åra fleire internasjonale verv: Ho var medlem av UNESCO-kommisjonen i perioden 1983–1992, var ein av grunnleggjarane av og dessuten president for International Federation for Research in Women's History frå 1987 til 1995, sat i redaksjonsråda for fleire internasjonale fagtidsskrift og var hovudredaktør og medforfattar for Cappelens kvinnehistorie, som fekk Brageprisen i 1993.

I september 2008 blei Universitetet i Bergen sitt bygg Allégaten 34 døypt Ida Bloms hus. Huset blir delt av Senter for kvinne- og kjønnsforsking og Senter for vitskapsteori.[5]

Remove ads

Bibliografi

  • 1972 Kampen om Eirik Raudes land (dr.avh.)[3]
  • 1980 Barnebegrensning – synd eller sunn fornuft?
  • 1983 Kjønnsroller og likestilling
  • 1988 «Den haarde dyst»: Fødsler og fødselshjelp gjennom 150 år
  • 1992 og 1993 Cappelens kvinnehistorie bind 1 – 3. Redaktør og medforfatter
  • 1994 Det er forskjell på folk – nå som før
  • 1998 Feberens ville rose. Tre omsorgssystemer i tuberkulosearbeidet 1900 – 1960
  • 2012 Medicine, morality and political culture. Legislation on venereal disease in five Northern European countries, c.1870-c.1995

Ei lang rekkje artiklar i norske og internasjonale fagtidsskrift.

Kjelder

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads