Irrlicht

album av Klaus Schulze From Wikipedia, the free encyclopedia

Remove ads

Irrlicht er det første albumet til Klaus Schulze. Det kom ut i 1972 og vart spelt inn utan synthesizer, som Schulze seinare var kjend for å bruke mykje. På Irrlicht nyttar Schulze borduntonar spelt på orgel.

Meir informasjon Klaus Schulze-kronologi ...
Kjappe fakta Meldingar, Karakter ...
Remove ads

Oversyn

Den fulle tittelen på albumet er Irrlicht: Quadrophonische Symphonie für Orchester und E-Maschinen. Den atomsfæriske borduntonen minnar om Tangerine Dream-albumet Zeit (som kome same månad) sidan begge har opphav i same ideen. Schulze og Edgard Froese klarte ikkje å bli samde over korleis dei skulle gå fram, og Schulze slutta i bandet.

Schulze nytta hovudsakleg eit øydelagd og modifisert orgel, ei innspeling av eit klassisk orkester, spelt baklengs, og ein øydelagd forsterkar til å filtrere og endre lydane han hadde miksa på eit lydband. Av dette laga han ein symfoni på tre satsar.[3]

Irrlicht vart gjeve ut på det prestisjefyllte krautrock-selskapet Ohr. Fordi Schulze hadde signert kontrakt med dei medan han var medlem av Tangerine Dream, meinte selskapet at soloalbuma hans høyrte til dei òg.[3] Rekasjonen til Schulze var «eg var berre glad for at Irrlicht vart gjeve ut i det heile. Alle andre selskap ville truleg ha avslått albumet».[3]

Remove ads

Innhald

Meir informasjon Nr., Tittel ...

Alle spor skrivne av Klauz Schulze

På vinylutgåva vart «Ebene» og «Gewitter» kombinert til eit enkelt 29 minuttar langt spor.

Medverkande

  • Klaus Schulze – «E-machines», orgel, gitar, perkusjon, zither, stemme, og meir
  • Colloquium Musica Orchestra (4 førstefiolinar, 4 andrefiolinar, 3 bratsjar, 8 celloar, 1 bass, 2 horn, 2 fløyter, 3 oboar)[4] – innspelt som råmaterial så handsama og filtrert på lydband.[3]

Kjelder

Bakgrunnsstoff

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads