Irrlicht
album av Klaus Schulze From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Irrlicht er det første albumet til Klaus Schulze. Det kom ut i 1972 og vart spelt inn utan synthesizer, som Schulze seinare var kjend for å bruke mykje. På Irrlicht nyttar Schulze borduntonar spelt på orgel.
Remove ads
Oversyn
Den fulle tittelen på albumet er Irrlicht: Quadrophonische Symphonie für Orchester und E-Maschinen. Den atomsfæriske borduntonen minnar om Tangerine Dream-albumet Zeit (som kome same månad) sidan begge har opphav i same ideen. Schulze og Edgard Froese klarte ikkje å bli samde over korleis dei skulle gå fram, og Schulze slutta i bandet.
Schulze nytta hovudsakleg eit øydelagd og modifisert orgel, ei innspeling av eit klassisk orkester, spelt baklengs, og ein øydelagd forsterkar til å filtrere og endre lydane han hadde miksa på eit lydband. Av dette laga han ein symfoni på tre satsar.[3]
Irrlicht vart gjeve ut på det prestisjefyllte krautrock-selskapet Ohr. Fordi Schulze hadde signert kontrakt med dei medan han var medlem av Tangerine Dream, meinte selskapet at soloalbuma hans høyrte til dei òg.[3] Rekasjonen til Schulze var «eg var berre glad for at Irrlicht vart gjeve ut i det heile. Alle andre selskap ville truleg ha avslått albumet».[3]
Remove ads
Innhald
Alle spor skrivne av Klauz Schulze
På vinylutgåva vart «Ebene» og «Gewitter» kombinert til eit enkelt 29 minuttar langt spor.
Medverkande
Kjelder
Bakgrunnsstoff
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads