Jackabreen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Jackabreen er ei 1,3 km lang isbre som flyt nordaust frå Hayter Peak og endar i eit isfall ovanom Vanhoffen Bluff på nordsida av Heardøya i det sørlege Indiahavet. Isbreen verka å ha blitt grovt kartlagt på eit skissekart frå 1860 teikna av kaptein H.C. Chester, ein amerikansk selfangar som opererte i området på denne tida. Han vart kartlagt i 1948 av Australian National Antarctic Research Expeditions, og vart namngjeven av dei etter Fred J. Jacka, ein fysikar på ekspedisjonen.[1]
Remove ads
Kjelder
Bakgrunnsstoff
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads