Litium
grunnstoff med kjemisk symbol Li og atomnummer 3 From Wikipedia, the free encyclopedia
Litium er eit alkalimetall med kjemisk symbol Li og atomnummer 3. Det er det lettaste metallet.
| ||||||||||||||||||||||||||
Generelle eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Litium, Li, 3 | |||||||||||||||||||||||||
Kjemisk serie | Alkalimetall | |||||||||||||||||||||||||
Gruppe, periode, blokk | 1, 2, s | |||||||||||||||||||||||||
Tettleik, hardleik | 535 kg/m3, 0,6 (ikkje SI) | |||||||||||||||||||||||||
Utsjånad | Sølvkvit ![]() | |||||||||||||||||||||||||
Atomeigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||
Atommasse | 6,941 u (ikkje SI) | |||||||||||||||||||||||||
Atomradius (berekna) | 145 (167) pm | |||||||||||||||||||||||||
Kovalent radius | 134 pm | |||||||||||||||||||||||||
Ioneradius | 76 pm (ladning: +1) | |||||||||||||||||||||||||
van der Waals radius | 182 pm | |||||||||||||||||||||||||
Elektronkonfigurasjon | [He]2s1 | |||||||||||||||||||||||||
Elektron per energinivå | 2, 1 | |||||||||||||||||||||||||
Oksidasjonstrinn (oksid) | +1 (sterk base) | |||||||||||||||||||||||||
Krystallstruktur | Kubisk romsentrert | |||||||||||||||||||||||||
Fysiske eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||
Tilstandsform | Fast stoff | |||||||||||||||||||||||||
Smeltepunkt | 453,7 K (180,5°C) | |||||||||||||||||||||||||
Kokepunkt | 1615 K (1342°C) | |||||||||||||||||||||||||
Molart volum | 13,02 cm3/mol | |||||||||||||||||||||||||
Fordampingsvarme | 145,92 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||
Smeltevarme | 3,0 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||
Damptrykk | 163·10-6 Pa ved 453,7 K | |||||||||||||||||||||||||
Ljodfart | 6000 m/s ved 25 °C | |||||||||||||||||||||||||
Diverse eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||
Elektronegativitet | 0,98 (Paulings skala) | |||||||||||||||||||||||||
Spesifikk varmekapasitet | 3582 J/(kg·K) | |||||||||||||||||||||||||
Elektrisk konduktivitet | 10,8 MS/m | |||||||||||||||||||||||||
Termisk konduktivitet | 84,7 W/(m·K) | |||||||||||||||||||||||||
Ioniseringspotensial | 526 kJ/mol 7305 kJ/mol 11822 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||
Mest stabile isotopar | ||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||
SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerkt |
Det er eit mjukt sølvkvitt metall, men i luft vert det angripe av oksygen, nitrogen og vatn i lufta og dannar oksidar hydroksid og nitridar. Det er det einaste metallet som reagerer med nitrogen ved standard trykk og i romtemperatur.
Litium er mindre vanleg enn dei etterfølgjande alkalimetalla natrium, kalium og rubidium, til tross for at det er eit lett grunnstoff. Ulikt alkalimetalla natrium og kalium finst det ikkje i store mengder i havet, men det finst i små mengder i mange mineral og saltsjøar i tørre område. Litium har derfor namn etter det greske ordet for stein, lithos.
Den mest kjende bruken av litium er i oppladbare batteri, særleg i elektronikk. Anna bruk er i kjemisk syntese og i medisin.
Historie
Litium vart oppdaga av Johan August Arfwedson i 1817.
Eigenskapar
Fysiske
Kjemiske
Bruk
Bruksområda er mellom anna produksjon av [litium-ion-celler og] litium-ion-batteri.[1]
Førekomst
Framstilling
Sambindingar
- Litiumhydrid (LiH)
- Litiumkarbonat (Li2CO3)
- Litiumklorid (LiCl) er hygroskopisk
Bruk av litium og litiumsambindingar
Litiumsalt, til dømes litiumkarbonat, kan brukast i behandling av pasientar med bipolar sjukdom.
Litium vert brukt i batteri.
Nokre sambindingar er viktige reagensar i organisk kjemi.
Bakgrunnsstoff
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.