Mama Kin
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
«Mama Kin» er ein song av det amerikanske hardrockbandet Aerosmith, som kom ut i 1973 på debutalbumet deira. Songen vart skriven av vokalisten Steven Tyler. Han var eit fast innslag på Aerosmith-konsertar og dukka opp på fleire livealbum.[1]
Remove ads
Musikk og tekst
Songen består av eit grunnleggjande gitarriff, med ein sterk rytme som kjem inn mellom teksten i verset og gjennom heile mellomspelet. Det er òg saksofon innimellom gjennom heile songen.
Aerosmith-biografen Richard Bienstock skildra «Mama Kin» som ein «livleg låvebrennar med ein distinkt glam-smak.»[2] Musikkhistorikaren Andrew Grant Jackson hevda at det «oppjaga tempoet» i songen reflekterte «den engstelege ungdomen» til Aerosmith.[3]
Jackson skildra songen som «den første av Tyler sine mange delar om kampen til ein fattig sigøynar for å finna sjelefred i møte med utmattande hindringar som groupiar og marihuana, i håp om at han ikkje treng å gå tilbake på rett spor og jobba for far sin.»[3].
Teksten «Bald as an egg at 18, and working for your daddy's a drag» var ein referanse til turnémanagerren deira, Mark Lehman.[4]
Remove ads
Mottaking
Ultimate Classic Rock-kritikaren Chad Childers rangerte «Mama Kin» som den sjuande beste låten til Aerosmith på 1970-talet.[5] Ultimate Classic Rock-kritikaren Michael Gallucci sa at i motsetning til dei fleste av låtane på albumet, er «Mama Kin» «sprengfull av lokomotiv-action, sjølv om han til tider »høyrest varsamt ut, ikkje sikker på om han skal ta det neste steget, og start-stopp-progresjonen til rytmen bryt flyten.[6] Gallucci sa òg at «gitaren til Perry struttar av sjølvtillit, og høgg laus på dei tomme romma som om sjølve eksistensen avhang av det.»[6]
Aerosmith-biografen Martin Huxley kalla «Mama Kin» ein «anerkjend klassikar», og sa at han «innkapsla alle dei beste kvalitetane i den tidlege rhythm 'n' roll-tilnærminga deira, med sjelfulle tillegg frå saksofonen til studiomusikaren David Woodford».[7]
Remove ads
Ettermæle
Ein konsertversjon av songen bidrog til at bandet fekk den første platekontrakten sin med Columbia Records.[8] Songen har òg vore eit fast innslag på Aerosmith-konsertar gjennom heile karrieren til bandet. Liveversjonar av songen dukka opp på Live! Bootleg, Classics Live, A Little South of Sanity og The Road Starts Hear.
Songen har òg dukka opp på fleire Aerosmith-samlingar, inkludert Gems (1988), Pandora's Box (1991), Pandora's Toys (1995), O, Yeah! Ultimate Aerosmith Hits (2002), Greatest Hits 1973-1988 (2004) og Devil's Got a New Disguise (2006).
Referansar til songen=
I desember 1994 opna bandet ein musikklubb kalla Mama Kin Music Hall i heimbyen Boston.[5][9] I januar 1999 selde Aerosmith sine eigardelar i klubben, som vart kjend som Landsdowne Street Music Hall.[10] Steven Tyler har ei tatovering på armen med uttrykket «Ma' Kin.»[5][11] Han fekk ho då bandet skreiv sitt første album fordi han hadde så stor tru på songen.[12] Tyler og Perry har begge sagt at armen hans var for tynn til å få plass til heile tittelen.[3][13] Shinedown refererer til «smokin' tea with Mama Kin» i songen «Cry for Help» på albumet Sound of Madness.
Remove ads
Guns N' Roses- og Buckcherry-versjonane=
Songen vart spelt av Guns N' Roses i 1986 og gitt ut same år på EP-en deira Live ?!@ Like a Suicide.[7] Han vart seinare gitt ut på nytt på deira andre studioalbum G N' R Lies i 1988. Det finst òg ein liveversjon av Guns N' Roses som framfører songen saman med Steven Tyler og Joe Perry. Dette var frå ein TV-sendt Guns N' Roses-konsert frå Paris i 1992.[14]
Buckcherry spelte òg inn songen, som dukka opp som eit bonusspor på EP-en Fuck frå 2014. Det er den einaste songen på det albumet som ikkje bruker ordet «fuck» i songen eller har «fuck» som ein del av tittelen.[15]
Remove ads
«Mama Kin» i andre medium
«Mama Kin» er med som eit nyinnspelt spor i videospelet Guitar Hero: Aerosmith.[16]
Kjelder
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads