Optimalitetsteori

Optimalitetsteori (OT) er ein generativ lingvistisk teori som postulerer at observerbare språklege einingar oppstår gjennom ein interaksjon mellom motstridande avgrensingar (engelsk constraints). Teorien blei opphavleg føreslegen i 1993 av dei amerikanske lingvistane Alan Prince (1946–) og Paul Smolensky (1955–) og John J. McCarthy (1953–).^[1][2]

Skjematisk framstilling av optimalitetsteorien (OT). Forklaring: GEN = Generator, CAND = Candidates (kandidatar), EVAL = Evaluation (evaluering), C = Constraints (avgrensingar).

Teorien har tre grunnleggjande komponentar, som knyter i hop ein djupstruktur (DS) / underliggjande representasjon (UR) og ein overflatestruktur (OS) / fonetisk representasjon (FR):

1. GEN (generator) genererer ei uendeleg mengd med alternative utdata, eller kandidatar
2. CON (constraints eller innskrenkingar) er ei ordna liste med avgensingar som blir nytta til å velje mellom kandidatane
3. EVAL (evaluator) vel den optimale kandidaten