Sigurd Ibsen

norsk politikar From Wikipedia, the free encyclopedia

Sigurd Ibsen
Remove ads

Sigurd Ibsen (23. desember 185914. april 1930) var ein norsk forfattar og politikar. Han var son av forfattaren Henrik Ibsen og kona Suzannah Ibsen. Som politikar representerte han partiet Venstre, og var norsk statsminister i Stockholm frå 1903 til 1905.

Kjappe fakta
Thumb
Sigurd Ibsen teikna av Christian Krohg.
Remove ads

Bakgrunn

Thumb
Sigurd Ibsen som fjortenåring på benken ved sida av far sin under eit besøk på Sarabråten den 26. juli 1874.

Sigurd Ibsen vart fødd i Oslo. Gjennom oppveksten hadde folk høge voner til han, og han måtte streva heile livet for å nå mål andre sette for han. Ibsen utdanna seg til jurist med doktorgrad frå Roma i 1882. Han gifta seg i 1892 med Bergljot Bjørnson, dotter til Bjørnstjerne Bjørnson. Dei fekk ein son, Tancred Ibsen, som blei ein respektert filmregissør.

Remove ads

Utanrikstenesta

I 1885 byrja Ibsen eit fireårig attachestipend i utanrikstenesta som han fekk mellom anna med hjelp frå faren Henrik Ibsen. Sigurd Ibsen arbeidde i Stockholm, Washington og Wien. Då stipendiet gjekk ut fekk han ikkje tilbod om fast stilling, berre om å fortsetja som uløna attaché, i følgje biografen Lars Roar Langslet fordi «Han var unionsfiendtlig, norskpatriotisk og en farlig mann for etaten». I staden for å gå med på vilkåra skreiv Ibsen fleire kritiske artiklar om tilhøva i tenesta i Dagbladet i 1890.

Ibsen forfølgde ein idé han allereie hadde kome med tidlegare, om at Noreg burde ha eit eige konsulatvesen. I 1899 oppnådde han å bli ekspedisjonssjef for det første norske utanrikskontoret då Stortinget oppretta dette i staden for den mindre utanriksavdelinga. I september 1902 blei dette døypt om til Departementet for udenrigske sager, handel, sjøfart og industri. Desse handlingane var steg på vegen til ei eiga norsk utanriksteneste, og dårleg likt på svensk hald. Seinare skulle konsulatsaka vera den utløysande årsaka til den norsk-svenske unionsoppløysinga.

Remove ads

Politikar

Ibsen var norsk statsminister i Stockholm frå 1903 til 1905 medan George Francis Hagerup var statsminister i Kristiania (Oslo). Ibsen var ein sentral person i oppløysinga av unionen mellom Sverige og Noreg i 1905. Han er rekna som viktig i å overtala viktige personar som Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg og Fridtjof Nansen til å gå inn for monarki. Mange av desse ynskte opphavleg republikk som styreform.

Tenkjar og forfattar

Sigurd Ibsen skreiv sakprosa og skjønnlitteratur – drama, bøker og kronikkar i avisene. Etter første verdskrigen budde han og familien helst utanlands, i Italia og Tyskland.

Verkliste

  • 1891 Unionen politisk skrift
  • 1891 De to udenrigsministres samvirken politisk skrift
  • 1894 Mænd og magter essaysamling
  • 1894 Konsulatsagen politisk skrift
  • 1898 Nationalt kongedømme politisk skrift
  • 1901 Spørgsmaalet om et særskilt norsk konsulatvæsens forhold til det fælles diplomati og dets fælles udenrigsstyre politisk skrift
  • 1906 «Da unionen løsnede» artikkel i Samtiden
  • 1911 Menneskelig kvintessens filosofisk studie
  • 1912 Udsyn og indblik essaysamling
  • 1914 Robert Frank skodespel
  • 1917 Erindringens tempel skodespel
  • 1925 Politikens motsætninger essaysamling
  • 1997 Bak en gyllen fasade : Sigurd Ibsens brev til familien 1883-1929 ei samling brev utvalde og presenterte av Bodil Nævdal.
Remove ads

Prisar og utmerkingar

Kjelder

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads