Stordal gamle kyrkje
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Stordal gamle kyrkje eller Rosekyrkja er ei åttekanta kyrkje i frå 1789 i Fjord kommune i Møre og Romsdal fylke. Rosekyrkja var i bruk som soknekyrkje til 1907 då den nye Stordal kyrkje vart innvigd. Den sju år eldre Norddal kyrkje skal vere den første åttekanta kyrkja på Sunnmøre. Sokneprest Ebbe Carsten Tønder (frå 1759 til sin død 1785) teikna Stordal gamle kyrkje og døydde fire år før kyrkja vart bygd, og ho må ha vore planlagt om lag samstundes med Norddal kyrkje. Tønder var frå Trondheim og kan blitt inspirert av dei to åttekantkyrkjene der.[1]
Fortidsminneforeningen eig kyrkja som ligg i eit lite bygdetun.[2] Prestestova som ligg like ved kyrkja har fungert som varmestove for dåpsbarn og kyrkjelyd, og til konfirmantundervisning og som overnattingsstad og skifterom for presten som ofte budde i ein annan del av prestegjeldet.
Remove ads
Rosemåling
Namnet Rosekyrkja kjem av dei mange og særmerkte rosemålingane som dekker vegger og tak innvendig. Andreas Reinholt og Webjørn Halling (også kalla Vebjørn Olsen Hamarsbøen) utførte dekorasjonsarbeidet i 1799.[3] Hamarsbøen måla også interiøret i gamlekyrkja i Volda og andre kyrkjer på Vestlandet. Kyrkja er ei av dei mest dekorerte i Noreg. Rosemålinga er i renessansestil frå 1700-talet, med tema over ranker og drueklasar, snirklar og roser i solgul og himmelblå farge. Ein del av bileta har blitt karakterisert som enkel og naiv stil.[4] Til dekormålinga er det brukt limfarge. Langs veggane er motiv av bibelske personar og hendingar. Dei fem gode og fem dårlege jomfruer er framstilt på nordre langside noko som tradisjonelt var den sida kvinnene sat på. Langveggen mot sør er dekorert med apostlane, dette var tradisjonelt den siden mennene sat. Evangelistane er plassert over altertavla, Davids kamp mot Goliat er også framstilt.
Rosemålinga er ein forseinka utløpar av barokken, ifølgje Tybring, den gir med sin «brokete stilblanding et gripende uttrykk for den fromhetsfølelse som gir seg de dristigste utslag hos våre bondemalere.»[5]
Remove ads
Tidlegare kyrkje
Før 1789 stod ei anna kyrkje på staden. I Aslak Bolts jordebok frå 1432 er Stordal-kyrkja nemnt for første gong. Kyrkja er også nemnt i Trondhjems Reformats 1589. Den tidlegare kyrkja var ei stavkyrkje i følgje Hans Strøm som i 1766 skriv: «Kirken er nu omstunder en liden og uanseelig Stav-Kirke, som slet ingen Mærkværdigheder har, og eier kun ringe Jordegods bestaande af 2 Voge og 18 Mark Fisk. Dens Vedligeholdelse besørges af Sognemændene, som selv eier Kirken.»[6] Den tidlegare kyrkja var i privat eige og i 1775 kjøpte bøndene (kyrkjelyden) kyrkja, og bygde sjølv ny kyrkje som var ferdig i 1789.[7] Sokneprest Ebbe Carsten Tønder (1726-1785)[8] ivra for ny kyrkje og laga sjølv planane for bygget,[9] men døydde for det stod ferdig. Eit krusifiks og døypefonten frå den eldre kyrkja er teke var på. Treverk frå stavkyrkja vart truleg nytta om att, mellom anna taket i våpenhuset og dei fire store pilarane. Stavkyrkja var truleg også rosemåla innvendig.[10]
Remove ads
Referansar
Bakgrunnsstoff
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads