Svovelkis

Svovelkis eller pyritt er eit mineral med kjemisk formel FeS₂. Svovelkiskrystallar er vanlege, og finst helst som kubar (ofte med striper) eller som pentagondodekaeder, men også i andre former og kombinasjonar. Tvillingar, trillingar osb. er vanlege. Fargen er bleik messinggul, (ganske lik fargen til gull) svovelkis blir ofte forveksla med gull av mindre erfarne gullgravarar.

Pyritt
Pyritt-krystallar
Generelt
Kategori	Sulfidmineral
Kjemisk formel	FeS2
Strunz-klassifisering	02.EB.05a
Dana-klassifisering	2.12.1.1
Krystallsymmetri	Isometrisk diploidal Romgruppe: Pa3 H-M-symbol: 2/m3
Einingscelle	a = 5.417 Å, Z=4
Identifikasjon
Molekylvekt	119.98 g/mol
Farge	bleik messinggul refleksjon; vert mørkare når han er matt og iriserande
Krystallform	Kubiske sider, kan vere stripete, men òg ofte åttesidig og pyritoeder. Ofte samanvaksen, massiv, strålande, korna, kuleforma og stalkittisk.
Krystallsystem	Isometrisk
Tvilling	Penetrasjon- og kontrakt tvilling
Kløyv	Utydeleg på {001}; delingar på {011} og {111}
Brot	Særs ujamn, stundom muslig
Fastleik	Sprø
Mohs hardleiksskala	6–6,5
Glans	Metallisk, funklande
Strekfarge	grønaktig-svart til brunsvart
Transparens	Ugjennomsiktig
Spesifikk vekt	4,95–5,10
Tettleik	4,8–5 g/cm3
Smeltbarheit	2,5–3 til ei magnetisk lita perle
Oppløyselegheit	Uoppløyseleg i vatn
Andre eigenskapar	paramagnetisk
Kjelder	[1][2][3][4]

Fysiske eiganskapar

Hardleik 6-6,5, altså betydeleg hardare enn chalkopyritt og gull. Svært sprø med ujamt/musleg brot og utydeleg kløyvd. Streken er svart-grøn. Ved oppvarming blir svovelkis/pyritt svakt magnetisk og utskiller SO₂.

Førekomst

Svovelkis er det mest utbreidde sulfidet i naturen.

Bruk

Svovelkis blir brukt i industriell samanheng til å produsere svovelsyre. (H₂SO₄)