T-Bone Walker

Aaron Thibeaux «T-Bone» Walker (28. mai 1910–16. mars 1975) var ein USA-amerikansk bluesartist (gitarist, songar, pianist og komponist). Han er rekna som ein av dei sentrale pionerane innan bruk av elektrisk gitar.

T-Bone Walker
Fødd	28. mai 1910
Fødestad	Linden i Cass County i Texas i USA
Død	16. mars 1975
Dødsstad	Los Angeles i California i USA
Fødenamn	Aaron Thibeaux Walker[1]
Tidlegare namn	Oak Cliff T-Bone
Opphav	USA
Aktiv	1928–1975
Sjanger	blues, Texas-blues, Chicago-blues, jump blues, West Coast-blues
Instrument	vokal, gitar, piano, banjo, ukulele, violin, mandolin
Plateselskap	Atlantic Records, Brunswick, Capitol Records, Charly Records, Columbia Records, Duke
Verka som	musikar, songar, låtskrivar, bandleiar
Born	Bernita Walker
Prisar	Rock and Roll Hall of Fame

Liv

Walker var av afro-amerikansk og cherokee-avstamming. Foreldra Rance Walker og Movelia Jimerson var begge musikarar. Bluesartisten Blind Lemon Jefferson var ein ven av familien,^[2] og Walker var ofte med som hjelpemann når Jefferson var rundt på speling.^[1] Walker lærte å spela gitar, ukulele, banjo, fiolin, mandolin og piano av stefaren Marco Washington.^[1]

I 1929 platedebuterte Walker med ein single på Columbia, «Wichita Falls Blues»/«Trinity River Blues». Han opptredde då under namnet «Oak Cliff T-Bone». På midten av 1930-talet spelte han på klubbar i Los Angeles, tidvis som songar og gitarist i jazzorkestret til Les Hite.^[2]

Walker gifta seg med Vida Lee i 1935. Dei hadde tre born saman.

På 1940-talet og byrjinga av 50-talet kom ei rekkje plater med den etter kvart veldefinerte låten til Walker, blant anna «Mean Old World», «Call It Stormy Monday (But Tuesday Is Just as Bad)», «T-Bone Shuffle» og «Let Your Hair Down, Baby, Let's Have a Natural Ball».

Det kom ingen nye plater i siste halvdel av 50-åra. I 1960 kom likevel «T-Bone Blues», spelt inn i fleire omgangar i 1955, 1956 og 1959. Mot slutten av karrieren gav Walker så ut nokre kritikarroste plater, som «I Want a Little Girl», «Good Feelin'» (Grammy-pris 1971) og «Fly Walker Airlines».

Walker arbeidde heile tida med toppmusikarar, blant anna Teddy Buckner (trompet), Lloyd Glenn (piano), Billy Hadnott (bass) og Jack McVea (tenorsax).

I 1974 og 1975 hadde Walker fleire slag, og han døydde av lungebetennelse i mars 1975. Han er gravlagt i Inglewood i California.

Innverknad og omtale

Chuck Berry har omtalt Walker og Louis Jordan som dei som har påverka han mest. Walker var òg ein tidleg helt for Jimi Hendrix, og fleire av Hendrix sine spesialitetar – som speling med tennene – hadde Walker utført før han.^[2]

The Allman Brothers Band hadde «Stormy Monday» som eit av sina favoritt live-nummer.

I 1980 blei Walker vald inn posthumt i Blues Hall of Fame, og i 1987 i Rockens æresgalleri (kategorien «tidleg innverknad»).^[3]

Bladet Rolling Stone rangerte han som nr. 47 på ei liste over toppgitaristane gjennom tidene.

Utgjevingar

(utval)

• T-Bona Blues, Atlantic (1960)
• Good Feelin', Polydor (1970)
• Fly Walker Airlines, Polydor (1973)
• Very Rare, Reprise (1975)
• The Complete Imperial Recordings 1950–1954, Imperial/EMI (1991)
• T-Bone Shuffle (1998) – samlealbum