The Victorian Society
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
The Victorian Society er ein britisk veldedig organisasjon som arbeider for å verna og fremja interesse for viktoriansk og edvardiansk arkitektur frå mellom 1837 og 1914 i England og Wales. Han har ein juridisk status som amenity society som gjer at ein må underretta han om arbeid som medfører riving eller strukturelle endringar av relevante bygg.[1]
Organisasjonen har arbeidd for å redda talrike byggverk, som St Pancras Station i London,[2] Albert Dock i Liverpool, Foreign Office og Oxford University Museum.[3] Han har ikkje alltid hatt suksess med kampanjane sine, og makta til dømes ikkje å redda Euston Arch frå riving i 1961.[4]
Remove ads
Historie
Stiftinga av laget blei foreslått i november 1957 av Anne Parsons, grevinna av Rosse, i den godt bevarte viktorianske heimen hennar ved 18 Stafford Terrace i Kensington (Linley Sambourne House. Målet med skipinga[5] var å motverka den utbreidde antipatien mot arkitekturen frå 1800- og tidleg på 1900-tal.[6][3][a] Frå 1890-talet til 1900-talet var viktoriansk kunst under åtak, kritikarar skreiv om «den arkitektoniske tragedien frå det nittande hundreåret»,[8] spotta «den kompromisslause styggdomen»[9] til bygningane i tida og angreip «det sadistiske hatet mot venleik»[10] som arkitektane skal ha vist.[11][3] Det utbreidde synet blei uttrykt av P.G. Wodehouse i romanen Summer Moonshine frå i 1933: «Whatever may be said in favour of the Victorians, it is pretty generally admitted that few of them were to be trusted within reach of a trowel and a pile of bricks.»[12]
Det fyrste møtet blei halde i Linley Sambourne House den 28. februar 1958.[13] Mellom dei tretti grunnleggar medlemmene var den fyrste sekretæren John Betjeman, Henry-Russell Hitchcock og Nikolaus Pevsner, som blei formann i 1964.[14][3]

Organisasjonen har arbeidd for å redda talrike byggverk, som St Pancras Station i London,[15] Albert Dock i Liverpool, Foreign Office og Oxford University Museum.[3] Han har ikkje alltid hatt suksess med kampanjane sine, og makta til dømes ikkje å redda Euston Arch frå riving i 1961.[4]
I 2015 lanserte samfunnet ein kampanje for å verna viktorianske gasslager, gasometers, etter at energiføretak hadde kunngjort planar om å rive nesten 200 av dei no foreldra bygningene. Leiaren for foreininga, Christopher Costelloe, uttalte: «Gasometers, by their very size and structure, cannot help but become landmarks. [They] are singularly dramatic structures for all their emptiness.»[16]
Remove ads
Tidsskriftet The Victorian
Laget har gjeve ut medlemsbladet The Victorian tre gongar i året sidan 1998. Det inneheld bokmeldingar, nyheiter om laget og hendingar knytte til det, rapportar og intervju.[3][17]
Victorian Society i Amerika
The Victorian Society har ein systerorganisasjon i USA, The Victorial Society in America, som blei grunnlagd i 1966 i New York av slike kjemper for historisk bevaring som Brendan Gill, Henry-Russell Hitchcock og Margot Gayle. Skipinga bygde på raseriet dei følte ved øydelegginga av den storslåtte Pennsylvania Station i New York i 1964. I 2017 hadde Victorian Society in America base i Philadelphia og 12 registrerte lokallag, dei fleste i det austlege USA.[18]
Merknadar
- Timothy Mowl, the architectural historian, records that Anne Rosse's house, with its decoration by her grandfather Linley Sambourne, had "the most stunning and completely unaltered Victorian interiors" in London.[7]
Kjelder
Bakgrunnsstoff
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads