Thomas A. Dorsey

Thomas Andrew Dorsey (1. juli 1899–23. januar 1993) var ein amerikansk musikar, komponist og forkynnar som hadde stor innverknad på utviklinga av tidleg blues og gospelmusikk på 1900-talet. Han skreiv over 3000 songar, ein tredjedel av dei gospelsongar, mellom anna «Take My Hand, Precious Lord» og «Peace in the Valley». Innspelingar av desse har selt millionar av eksemplar både innan gospel- og sekulære samanhengar.^[1]

Thomas A. Dorsey
Fødd	1. juli 1899
Fødestad	Villa Rica
Død	23. januar 1993 (93 år)
Dødsstad	Chicago
Fødenamn	Thomas Andrew Dorsey
Alias	Georgia Tom, Memphis Mose
Opphav	USA
Aktiv	1924–1993
Sjanger	jazz
Instrument	piano
Plateselskap	Gennett
Verka som	jazzmusikar, pianist, låtskrivar, gospelmusiker, religiøs leiar
Prisar	Grammy Trustees Award

Liv og virke

Dorsey var fødd på landsbygda i i Georgia. Han voks opp i ein religiøs familie, men fekk det meste av den musikalske erfaringa si gjennom å spela i såkalla barrelhouses (juke joints) og på festar i Atlanta. Han flytta til Chicago og blei ein dugande komponist og arrangør av jazz og vaudevillemusikk nett på den tida då blues var i ferd med å bli populært. Dorsey blei kjend som akkompagnatør for Ma Rainey på turné under namnet «Georgia Tom», og hadde suksess med innspelingar med gitaristen Tampa Red.

Etter ei åndeleg vekking byrja Dorsey å fokusera på å skriva og arrangera religiøs musikk. Bortsett frå teksten så han ikkje nokon eigentleg skilnad mellom blues og kyrkjemusikk, og så på songar som eit supplement til talte preiker. Dorsey var musikalsk leiar ved Pilgrim Baptist Church i Chicago i 50 år, og innførte musikalsk improvisasjon og personleg deltaking som klapping, tramping og roping i kyrkja på ei tid då dette vanlegvis var rekna som dårleg og forkasteleg oppførsel. I 1932 var han med på å skipa National Convention of Gospel Choirs and Choruses, ein organisasjon laga for å trena musikarar og songarar frå heile USA. Den fyrste generasjonen kjende gospelsongarar frå 1900-talet arbeidde med eller blei lærte opp av Dorsey, mellom anna Sallie Martin, Mahalia Jackson, Roberta Martin og James Cleveland.

Forfattaren Anthony Heilbut sa om påverknaden til Dorseyat han "combined the good news of gospel with the bad news of blues". Dorsey er blitt kalla «far til gospelmusikken» og ofte gjeven æra for å ha skapt han, men kan rettare seiast å ha gjeve opphav til ei rørsle som gjorde gospel-blues utbreidd i afroamerikanske kyrkjer i USA, og vidare påverka amerikansk musikk og delar av samfunnet elles.

Prisar og utmerkingar

• Nashville Songwriters Hall of Fame, innskriven i 1979^[2][a]
• Georgia Music Hall of Fame, innskriven i 1981^[3]
• Gospel Hall of Fame, innskriven i 1982^[4]
• Governor's Award for the Arts in Chicago, given 1985^[5]
• National Trustees Award frå National Academy of Recording Arts and Sciences, gjeven i 1992^[6]
• National Recording Registry: lydinnspelingar rekna kulturelt, historisk eller estetisk viktige av Library of Congress^[7][8]
  • «If I Could Hear My Mother Pray Again» (1934), added in 2007 – spelt inn av Dorsey, skriven av John Whitfield Vaughan i 1922^[9]
  • «Peace In The Valley» av Red Foley and the Sunshine Boys (1951), lagt til i 2006^[10]
  • Precious Lord: New Recordings of the Great Songs of Thomas A. Dorsey av diverse artistar (1973), lagt til i 2002^[11]
• Blues Hall of Fame: utøvar, innskriven i 2018
  • «It's Tight Like That»: Classic of Blues Recording–Single or Album Track, innskriven i 2014^[12]
  • «Future Blues» av Willie Brown: Classic of Blues Recording–Single or Album Track, innskriven 2020/2021 (basert på «Last Minute Blues», skriven av Dorsey, spelt inn av Ma Rainey)^[13]

Merknadar

1. Dorsey was the first black person to be inducted into the Nashville Songwriters Hall of Fame. (Poe, Janita, "Thomas A Dorsey, Gospel Pioneer", The Chicago Tribune January 25, 1993,. p. 6.)