Gasskonstant

From Wikipedia, the free encyclopedia

Remove ads
Remove ads

Gasskonstanten (og kalla den universelle gasskonstanten eller den ideelle gasskonstanten) er ein fysisk konstant brukt i tilstandslikninga for å knyte saman forskjellige grupper av tilstandsfunksjonar med kvarandre. Gasskonstanen har symbolet R. Det er eit anna namn for Boltzmannkonstanten, men når han vert brukt i den ideelle gasslova vert han vanlegvis uttrykt med eininga energi per kelvin per mol i staden for energi per kelvin per partikkel.

Meir informasjon Verdiar av R ...

I den enklaste forma av tilstandsliknina, den ideelle gasslova, oppstår gasskonstanten som:

der P er trykket til ein ideell gass, T er temperaturen, og er det molare volumet. Denne kan òg skrivast som:

der V er volumet til gassen, og n er talet på mol.

R oppstår òg i Nernst-likninga og Lorentz-Lorenz-formelen.

Verdien av gasskonstanten er:

R = 8,314472(15) J · K-1 · mol-1

Dei to tala i parantes viser utryggleiken (standard avvik) i dei to siste tala av verdien.

Remove ads

Forholdet til andre konstantar

Boltzmannkonstanten kB (ofte forkorta til k) kan brukast for dei andre formene av den ideelle gasslova ved at ein brukar talet på partiklar i staden for talet på mol av ein gass. Dette krev at ein i tillegg bruker Avogadros tal, NA

Ein kan då uttrykke den ideelle gasslova direkte i form av Boltzmannkonstanten:

der N = nNA er det faktiske talet på molekyl.

Remove ads

Sjå òg

  • Spesfikk gasskonstant
Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads