Vikværsk

From Wikipedia, the free encyclopedia

Remove ads

Vikværsk eller viksk er målføret eller dialekten som tradisjonelt blir snakka av folk frå dei ytre områda av Oslofjorden, det vil seie frå Østfold og Vestfold i tillegg til nedre delar av Buskerud, Akershus og Telemark (Grenland). «Vikamålet», det vil seie den tradisjonelle arbeidarklassedialekten i Oslo, blir ikkje rekna til denne gruppa, men til midtaustlandsk.

Særdrag

Vokalar i trykkveik staving

Mange særkjenne ved vikværsk kjem fram når ein ser korleis dei tre trykkveike norrøne vokalane i a u har utvikla seg. Hovudregelen er slik:

  • Norrøn i og u har falle saman i e.
  • Norrøn a har blitt til e, æ og a:
    • e når norrøn a stod i slutten av eit ord.
    • æ føre ståande r
    • a – eller æ somme stader – når norrøn a hadde ein annan konsonant enn r etter seg.

Desse bøyingsmønstera illustrerer det som har skjedd:

  • Norrønt vísu – vísuna – vísur – vísurnar > vikværsk ²viːse – ²viːsa – ²viːser – ²viːsene 'vise'.
  • Norrønt gest – gestinn – gestir – gestirnir > vikværsk ¹jest – ¹jesten – ²jester – ²jestene 'gjest'.
  • Norrønt hest – hestinn – hestar – hestarnir > vikværsk ¹hest – ¹hesten – ²hestær – ²hestane 'hest'.
  • Norrønt kasta – kastar – kastaði – kastat > vikværsk ²kaste – ²kastær – ²kasta – ²kasta 'kaste'.

Jamvekt

Når ein trykkveik a fylgde etter ei trykksterk «lett» staving (med ein kort vokal og ein kort konsonant), blei han ikkje redusert til e i slutten av ord, men blei verande a. Dette fenomenet blir kalla jamvekt i norsk målføregransking. Jamfør ordpara nedanfor, der «I-ord» har reduksjon til e, fordi fyrste stavinga er «tung» (ho har lang vokal og/eller lang eller dobbel konsonant), og «II-ord» ikkje har reduksjon, fordi fyrste stavinga er «lett». Dette er opphavet til kløyvd infinitiv:

  • I Ord med «tung» fyrstestaving i norrønt
    • Norrønt kasta 'kaste' (verb; infinitiv) > vikværsk 2kaste
    • Norrønt enda 'ende' (substantiv; akkusativ eintal) > vikværsk 2ene
  • II Ord med «lett» fyrstestaving i norrønt; «jamvektsord»
    • Norrønt koma 'kome' (verb; infinitiv) > vikværsk 2koma
    • Norrønt posa 'pose' (substantiv; akkusativ eintal) > vikværsk 2poːsa

I utkanten av det vikværske området verkar ikkje jamvektsregelen, og ein finn 2kome og 2poːse i staden for 2koma og 2poːsa. Dette «utkantområdet» omfattar Grenland, Larvik og søndre Østfold.

Jamvekta påverka også trykkveik norrøn u, som i jamvekstord tradisjonelt har blitt uttala u og ʉ i vikværsk, men slike former har halde seg mindre:

  • Norrønt hosa 'hose' (substantiv; akkusativ eintal) > vikværsk 2huːsu
  • Norrønt svǫlu 'svale' (substantiv; akkusativ eintal) > vikværsk 2sʉːɽʉ

Andre uttaledrag

  • Tjukk l er utbreidd over store delar av Austlandet generelt, men er også verd å nemne. Han har utvikla seg frå historisk l og . Dialekten i Kragerø manglar tjukk l, som tidlegare heller ikkje var i bruk i dialektane i Langesund og Brevik.
  • Uttale av t i utlyd (i bunden form eintal inkjekjønn) sør i Østfold som i mange svenske målføre: 1hʉːset 'huset'.
  • Historisk hv [hw] blei i eldre vestfold- og grenlandsmål uttala gv, og står igjen i faste uttrykk i dag: de 1jek soː de 1gvæin 'det gjekk så det kvein'.

Substantiv

I vikværsk blir alle dei tre grammatiske kjønna brukte, som i alle andre norske målføre enn bergensk:

Meir informasjon Ubestemt eintal, Bestemt eintal ...

Andre særdrag

  • Eit anna karakteristisk fenomen er ordet ente (ikkje) som spesielt kan høyrast i Østfold, men også i forma inte i eldre vestfoldske dialektar. Dette kan vera eit døme på ein austleg språkpåverknad, da ordet for ikkjerikssvensk er inte.
Remove ads

Sjå au

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads