Øst-Rumelia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Øst-Rumelia (bulgarsk: Източна Румелия, Iztokhna Rumelija; osmantyrkisk: روم الى شرقى, Rumeli-i Şarkî; gresk: Ανατολική Ρωμυλία, Anatoliki Romylia) var en autonom statlig enhet under Høyporten dannet ved Berlinkongressen i 1878 som bestod de facto til 1885. Den omfattet det sørlige Bulgaria og hadde som hovedstad Plovdiv.
Befolkningen var overveiende bulgarsk, men det var betydelige tyrkiske og greske minoriteter. Språkene til disse tre grupper var alle offisielt anerkjent, men ettersom bulgarerne var i flertall, ble ikke dette annet enn en papirbestemmelse.