A-VM i ishockey for menn 1998
From Wikipedia, the free encyclopedia
A-VM i ishockey for menn 1998 var det 62. verdensmesterskapet i ishockey arrangert av Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF). Turneringen ble arrangert i Zürich og Basel i Sveits fra 1. til 17. mai 1998. Canada var regjerende verdensmestere.
VM i ishockey for menn 1998 Pulje A 1998 IIHF Ice Hockey World Championship Pool A | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|
Arrangement | ||||||
Arrangør | IIHF | |||||
Dato | 1. – 17. mai 1998 | |||||
Lag i turneringen | 16 | |||||
Vertsland | Sveits | |||||
Vertsbyer | Basel Zürich | |||||
Arenaer | 2 | |||||
Plasseringer | ||||||
Mester | Sverige (7. tittel) | |||||
Andreplass | Finland | |||||
Tredjeplass | Tsjekkia | |||||
Fjerdeplass | Sveits | |||||
Turneringsstatistikk | ||||||
Kamper | 49 | |||||
Mål | 276 (5.63 i snitt) | |||||
Tilskuere | 228 241 (4 658 i snitt) | |||||
Toppscorer | Peter Forsberg (SWE) (11 poeng) | |||||
Navigasjon | ||||||
|
VM i ishockey for menn 1998 | ||
---|---|---|
Turneringer | ||
Pulje A | ||
(Kvalifisering) | ||
Pulje B | ||
Pulje C | ||
Pulje D | ||
1997 | 1999 |
For første gang ble A-puljen utvidet fra 12 til 16 lag. I gruppespillet kjempet lagene for poeng i round robin-grupper bestående av fire lag, hvor de to beste lagene i hver gruppe gikk videre. Disse åtte lagene avanserte til mellomrunden hvor de to beste lagene fra hver gruppe avanserte til sluttspillet. Semifinalene og finalene ble spilt som best-av-to-serier.[1]
Sverige, ledet an av NHL-stjernene Peter Forsberg, Mats Sundin og NHL-målvakten Tommy Salo, gikk ubeseiret gjennom turneringen og vant sin syvende VM-tittel etter å ha slått Finland i finalen. Finaleserien mellom Sverige og Finland var en defensiv stillingskrig mellom målvaktene Tommy Salo og Ari Sulander hvor første finale endte 1–0 til Sverige og den andre finalen endte uavgjort 0–0. De regjerende olympiske mesterne Tsjekkia ble slått ut i semifinalene av finnene men vant bronse for andre år på rad etter å ha beseiret Sveits 4–0 i bronsefinalen. Dermed opnåede sveitserne oppnådde dermed sitt beste VM-resultat siden 1992 (hvor de også endte på en fjerdeplass). Prestasjonen var noe overraskende tatt i betraktning av at Sveits kun hadde kommet på en 3. plass i B-VM året før og kun kvalifiserte seg til A-VM som vertsnasjon.[1]
Frankrike sto for gruppespillets største skrell da de slo USA 3–1. De tidligere sovjetrepublikkene Belarus og Kasakhstan deltok for første gang i A-VM og endte på henholdsvis 8. og 15. plass. USA skuffet i turneringen og endte på en 12. plass, noe som betød at de måtte spille VM-kvalifisering. Mens USA reddet sin plass i A-VM rykket Kasakhstan og Tyskland ned etter tap i VM-kvalifiseringen. Dette var særlig hardt slag for tyskerne, som til da hadde spilt uavbrutt i A-puljen i 23 år.[1]
Under turneringen vedtok IIHFs årskongress i Lausanne endelig å avskaffe den såkalte red line offside-regelen, hvor offside ble dømt når en spiller hadde passert rødlinjen innen han hadde mottatt en pasning fra en medspiller fra sin egen forsvarssone. Kombinasjonen av regelen og fremkomsten av defensive taktikker som «midtsone-fellen» (også kjent som «neutral zone trap», og særlig brukt av Sverige og Tsjekkia) på 1990-tallet gjorde det at midtsonen ble blokkert og gjorde det nesten umulig å trenge gjennom forsvaret. Som et resultat av denne forbedringen av forsvaret ble mange kamper stadig kjedeligere. IIHF hadde ved årskongressen i 1997 bedt de store ishockeynasjonene om å utprøve de nye reglene under turneringer i løpet av 1997/1998-sesongen. Hvis det ikke var noen innvendinger ble presentert i løpet av sesongen ville den nye regelen innføres permanent fra og med 1998/1999-sesongen. På tross av at ingen hadde utprøvd regelendringen i praksis vedtok IIHF allikevel på innføre regelendringen permanent uten diskusjon. Finaleserien mellom Sverige og Finland, som var preget av defensivt spill og hvor det i løpet av 120 minutters spilletid kun ble scoret ett mål, hadde bidratt til beslutningen.[2][3]