Abel av Danmark
From Wikipedia, the free encyclopedia
Abel av Danmark (født 9. januar 1218, død 29. juni 1252) var konge av Danmark 1250–1252 og hertug av Slesvig 1232–1252.
Kjappe fakta Konge av Danmark, Født ...
Abel av Danmark Konge av Danmark | |||
---|---|---|---|
Født | 1218[1][2][3][4] | ||
Død | 29. juni 1252[2][3][4] Eiderstedt | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Mechtild av Holstein (1237–1252)[5] | ||
Far | Valdemar II av Danmark | ||
Mor | Berengária av Portugal | ||
Søsken | |||
Barn | Valdemar III av Slesvig[6] Sophie av Danmark[6] Erik I av Slesvig[6] Abel Abelsønn | ||
Nasjonalitet | Danmark | ||
Annet navn | Hertug av Slesvig | ||
Våpenskjold | |||
Lukk
Abel var den andre sønnen til kong Valdemar Seier og Berengária av Portugal, og hans brødre var Erik Plogpenning og Kristoffer. Han var gift med Mechtild av Holstein, datter av greve Adolf IV av Holstein i hennes første ekteskap – hun giftet siden med den svenske stormannen Birger jarl.
Abels kongedømme var det korteste til noen dansk monark.