Aleksander II av Russland
From Wikipedia, the free encyclopedia
Aleksander II (russisk: Алекса́ндр II Никола́евич [Aleksandr II Nikolajevitsj]; født 17. apriljul./ 29. april 1818greg. i Kreml,Moskva i Russland,[5] død 1. marsjul./ 13. mars 1881greg. i St. Petersburg) var tsar av Det russiske keiserriket fra 1855 til 1881. Han utviklet jernbaner, innledet erobringen av sentralasiatiske nasjoner, samt Vladivostok fra Kina, som er den østlige endestasjonen på den transsibirske jernbanen. Han solgte også Alaska i 1867 til USA, et område Katarina den store hadde startet erobringen av.
Aleksander II av Russland Keiser av Russland | |||
---|---|---|---|
Født | 17. apriljul./ 29. april 1818greg. Lille Nikolajevskij-palasset[1] | ||
Død | 1. marsjul./ 13. mars 1881greg. Vinterpalasset[2] | ||
Beskjeftigelse | Hersker, statsmann, monark | ||
Embete | |||
Ektefelle | Maria Aleksandrovna | ||
Far | Nikolaj I av Russland[3] | ||
Mor | Charlotte av Preussen[3] | ||
Søsken | 7 oppføringer
Grand Duchess Maria Nikolaevna of Russia
Grand Duchess Elizabeth Nikolaevna of Russia Olga Nikolaevna of Russia Grand Duchess Alexandra Nikolaevna of Russia Mikael Nikolajevitsj av Russland Nikolaj Nikolajevitsj av Russland Konstantin Nikolajevitsj av Russland | ||
Barn | Aleksandra Nikolaj Aleksander Vladimir Aleksej Maria Sergej Pavel | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
Gravlagt | Peter- og Pauluskatedralen | ||
Utmerkelser | 12 oppføringer
Ridder av den Hellige Ånds orden
Ridder av Sankt Mikaels orden Ridder av Det gyldne skinns orden Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Den hvite ørns orden 1. klasse av Sankta Annas orden 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen Andreasordenen[4] Gullsverd for tapperhet 4. klasse av Sankt Georgsordenen[4] Ridder storkors av den militære Wilhelmsordenen (1855) 1. klasse av Sankt Vladimirs orden[4] | ||
Regjeringstid | 1855–1881 | ||
Forgjenger | Nikolaj I av Russland | ||
Etterfølger | Aleksander III av Russland | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
Aleksander hadde omdømme som en stor liberal reformator, men var ifølge Egge grunnleggende konservativ og ville bevare landets tradisjonelle institusjoner og landets militære makt og prestisje. Kort etter tiltredelsen og Krimkrigens slutt erklærte han at livegenskapet skulle avksaffes.[6] Han gjennomførte reformloven om emansipasjon i 1861, som frigjorde stavnsbundne og livegne bønder. Dette førte til at proletariatet (arbeiderklassen) i byene vokste i takt med fattigdom. Proletariatet vokste var ikke bare på grunn av oppheving av stavnsbånd, men også økende fattigdom på landet. Dette la grunnlaget for industriell og kapitalistisk revolusjon. Revolusjonære bevegelser ble dannet og Karl Marx ga ut sin bok Das Kapital. Studenter dro ut på landet og prøvde å få bøndene til å interessere seg politisk.
Attentater mot ham fant sted i 1866, 1873, 1879 og fire ganger 1880, og han ble myrdet under nok et attentat i 1881.[7][8]