Alexis de Tocqueville
From Wikipedia, the free encyclopedia
Charles Alexis Henri Maurice Clérel de Tocqueville (1805–1859) var en fransk politisk teoretiker, historiker og politiker. Verket Om demokratiet i Amerika, utgitt i to bind i 1835 og 1840, anses som et pionerarbeid innen sosiologi og statsvitenskap. I Det gamle regimet og revolusjonen, utgitt i 1856, analyserte han årsaker og virkninger av den franske revolusjon. Han ble opphavsmann til begrepet L'Ancien Régime.
Alexis de Tocqueville | |||
---|---|---|---|
Født | Alexis-Charles-Henri Clérel de Tocqueville 29. juli 1805[1][2][3][4] Paris | ||
Død | 16. apr. 1859[1][2][3][4] (53 år) Cannes | ||
Beskjeftigelse | Filosof, politiker, skribent, sosiolog, jurist, historiker | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Paris, Sorbonne Lycée Fabert | ||
Ektefelle | Mary Mottley Tocqueville | ||
Far | Hervé Clérel de Tocqueville | ||
Mor | Louise Le Peletier de Rosanbo | ||
Søsken | Hippolyte Clérel de Tocqueville Édouard de Tocqueville | ||
Nasjonalitet | Frankrike[5] | ||
Gravlagt | Tocqueville | ||
Medlem av | Académie française (1841–1859) (erstatter: Jean-Girard Lacuée, erstattet av: Henri Lacordaire)[6] Académie des sciences morales et politiques (1838–) Académie des sciences, arts et belles-lettres de Caen | ||
Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen Montyon Prizes (1835) (for: Democracy in America) | ||
Æra | 1800-tallsfilosofi | ||
Region | Vestlig filosofi | ||
Påvirket av | Platon, Aristoteles, Charles Montesquieu, Jean-Jacques Rousseau, Malesherbes | ||
Påvirket hvem | Max Weber, John Stuart Mill, F.A. Hayek, Emmanuel Todd, Raymond Aron | ||
Han var dommer, medlem av Frankrikes nasjonalforsamling, og nådde toppen av sin politiske karriere som utenriksminister under den andre franske republikk i 1849.
Tocqueville var en klassisk liberaler preget av tanker fra opplysningstiden. Kompleksiteten i Tocquevilles tenkning har ført til at han har blitt lest og verdsatt over hele det politiske spekteret. Han regnes også som en viktig tenker innen den moderne konservatismen.[7]