American Football League
From Wikipedia, the free encyclopedia
American Football League (AFL) var en profesjonell liga for amerikansk fotball som var aktiv i ti sesonger fra 1960 til 1970, da den ble sammenslått med den andre ligaen National Football League (NFL) og ble til American Football Conference. AFL var en direkte konkurrent til det veletablerte NFL så lenge den eksisterte. Den var mer vellykket enn tidligere rivaliserende ligaer med samme navn, i 1926, 1936 og 1940, samt All-America Football Conference (som eksisterte mellom 1944 og 1950 men kun var aktiv mellom 1946 og 1949).
American Football League | |||
---|---|---|---|
Idrett | Amerikansk fotball | ||
Stiftet | 1959 | ||
Nedlagt | 1970 | ||
Første sesong | 1960 | ||
Land | USA | ||
Antall lag | 8 (1960–1965), 9 (1966–1967), 10 (1968–1970) | ||
Regjerende mester | Kansas City Chiefs | ||
Flest titler | Dallas Texans/Kansas City Chiefs (3) |
Denne fjerde utgaven av AFL var den mest vellykkede, og ble stiftet av en rekke eiere som hadde blitt nektet ekspansjonslag i NFL eller eide mindre andeler av NFL-lag. AFLs originale sammensetning bestod av en Eastern Division med New York Titans, Boston Patriots, Buffalo Bills og Houston Oilers, og en Western Division med Los Angeles Chargers, Denver Broncos, Oakland Raiders og Dallas Texans. Ligaen fikk oppmerksomhet etter å ha signert 75 % av spillere som ble draftet i første runde av NFL Draft i 1960, inkludert en vinner av Heisman-troféet i Billy Cannon.
Selv om ligaens første år var preget av et ujevnt nivå og lave tilskuertall hadde AFL en god TV-kontrakt med American Broadcasting Company (ABC) (og senere en kontrakt med konkurrenten National Broadcasting Company (NBC) fra 1965-sesongen av) som sendte nasjonal dekning av ligaens mer angrepsorienterte kamper. Ligaen fortsatte å hente inn talenter fra colleger og NFL frem til midten av 1960-tallet, og vellykkede lag som Chargers flyttet fra Los Angeles til San Diego og Texans flyttet til Kansas City (og byttet navn til Kansas City Chiefs), og klarte å etablere en solid base med tilhengere. Da Titans ble endret til New York Jets og fikk nye eiere etablerte ligaen også et solid rykte i media.
Som et resultat av konkurransen mellom ligaene økte spillernes lønninger, spesielt etter en rekke "raids", og etter hvert ble de to ligaene enige om en sammenslåing i 1966. Inkludert i betingelsene var et felles draft og en tittelkamp mellom vinnerlaget i de to ligaene som først ble spilt i 1967, og senere skulle utvikle seg til å bli kampen som nå er kjent som Super Bowl.
AFL og NFL fungerte som separate ligaer frem til 1970, med separate seriespill og sluttspill frem til tittelkampen. NFLs kommissær Pete Rozelle ble også chief executive for AFL fra 26. juli 1966, og frem til ligaene ble sammenslått.[1] I denne perioden ble AFL utvidet med Miami Dolphins og Cincinnati Bengals. Etter at Kansas City Chiefs og Oakland Raiders tapte mot Green Bay Packers i de to første AFL-NFL World Championship-kampene (1966 og 1967) vant New York Jets og Chiefs i henholdsvis Super Bowl III og IV (1968 og 1969), som bekreftet at ligaen kunne konkurrere med NFL.
I 1970 ble AFL absorbert av NFL og ligaen ble omorganisert, hvor de ti lagene fra AFL og tre lag fra NFL, Baltimore Colts, Cleveland Browns og Pittsburgh Steelers ble til American Football Conference.