Indre vestfoldmål
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Indre vestfoldmål eller bygdemålene i indre Vestfold, lokalt kjent som bl.a. andebumål i Andebu, revetalsmål i Revetal, vålemål i Våle og hofmål i Hof, er et bygdemål og en underdialekt av vestfoldmål som snakkes i bygder i indre Vestfold som Andebu, Revetal, Svarstad, Kodal, Vivestad, Fon, Hof og Linnestad. Det indre vestfoldmålet hører til den vikværske dialektgruppen, med typiske trekk som kløyvd infinitiv og -ær, -æne-bøying av hankjønnsord i flertall. Dialekten snakkes i den indre delen av et fylke, og kan derfor høres ut som en tradisjonell innlandsdialekt. Dialekten har ord som f.eks. «himu» (hjem), «ho» (hun/den), «mjælk» (melk) og «reinmældt» (renspråklig, snakker flytende).
Det indre vestfoldmålet er en dialekt som ligner på et annet bygdemål i Vestfold, tjømemålet (øymål) som snakkes på Tjøme og Hvasser, men det indre vestfoldmålet er oftest litt breiere og mer markant. Det er også lokale variasjoner innen det indre vestfoldmålet, f.eks. i Svarstad, Vivestad og Fon er dialekta veldig brei og har store likhetstrekk med de telemarkske fjellbygdmålene, mens i Andebu, Revetal og Våle har dialekta blitt noe finere de siste årene pga. urbaniseringen av disse tettstedene og nærheten til de 5 Vestfold-byene Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Horten og Holmestrand, og Buskerud-byen Kongsberg. Der sier de som regel «ikke/ikkje/inte», «uke/veke», «folk» og «løys» i motsetning til i Svarstad, Vivestad og Fon hvor de sier «itte», «viku», «følk» og «laus». Variasjonene i det indre vestfoldmålet avhenger som oftest av hvor mye dialekten er påvirka av bymålene rundt, da særlig av dialektene i storbyene Tønsberg og Sandefjord, men også i de mindre byene Larvik, Horten, Holmestrand og Kongsberg. I bynære bygder som Andebu og Revetal er dialekta sterkt påvirka av bymål som tønsbergdialekt og sandefjordsdialekt mens i bygdene helt innerst i Vestfold som Svarstad, Fon og Vivestad er dialekta påvirka av bl.a. fjellbygdmål (midtlandsk) og setesdalsk.
I dag er det indre vestfoldmålet under sterkt press fra de større østlandsmåla rundt Oslo (via kystbyene i Vestfold), som de fleste andre dialektene på Østlandet. I dag snakkes dialekten nesten kun av eldre mennesker, mens de fleste yngre har lagt om til bymål.
I perioden fra 1900 til 1945 blei landsmål brukt av noen personer fra disse bygdene, fordi landsmålet var nærere den gamle dialekten i området.
Remove ads
Moderne mål i indre Vestfold
Det typiske i dag er bøyinga av hankjønnsord i flertall (-ær, -æne), men den er også på vikende front. Men dette er ei aktiv form blant dem som bruker den, og nyord av hankjønn får denne bøyinga, (CD-ær, bloggær). Mange faste uttrykk med bevarte gamle former fins: «de' går så de' gviner» (når noe går veldig fort). Diftongen 'ei' er au til en stor del bevart, mens diftongen 'au' som oftest har gått over til 'ævv'. Tjukk l er bevart, og tjukk l for tidligere 'rð' er til dels bevart. Tre kjønn er bevart.
Remove ads
Eksempler på indre vestfoldmål
Dette er et eksempel på varianten av det indre vestfoldmålet som snakkes i Fon:
«– En gammæl mann (åttiåring) frå enn a galæne tett ve Jærpekjønn færteller.
De fysste dem jole når linåker’n var framvøks’n åm høst’n var å røske de ta bakken; så var’e te å få fådd de, så te hamre de, så te å få de på kjone å tørke de, så te bryte, te skakæ, te koke å te spinne. Når de blei heklæ, så blei de hør å stru. Så spant nå di hærre spånærkjærringæne så længe di kunne hele, får det var hart å spinne lin. Di værkæ så møe utta både hør å stru at i kunne ha fire å fæmm vevene på blæikæ. – Sjugdommen har kommi ta dè at’i harmistæ linsjurttæ. Ullæ, dænn rimær (d.e. ho blir sveig på kroppen når ein har arbeidt seg sveitt), å dè jør ente line; dæffør hadde vi et ordtøke: «lin te silke å ull te inte,» sae di. – Før i tiæ værkæ di æll tingen, både te gangkleer å sængkleer; men nå må di kjøpe sæ no bålster å tepen å sant. Du tyks væll dè nå, d-er så grusst når kvinnfolkæ går så fine å testasæ; men før i tiæ jikk dem i sine himeverka kleer, ent’n de var søndan eller måndæn; å dem jikk mest i sjørtt å trøie å forkle.»
(Hentet fra: Gamalt frå Vestfold I : Bygdemålsprøvor)
Remove ads
Kjente personer som snakker dialekten
- Bjarne Sommerstad (1964–), ordfører i tidligere Andebu kommune
- Daniel Gusfre Ims (1975–), språkviter, politiker og seksjonssjef i Språkrådet
Se også
Litteratur
- Andebu bygdebok, kulturbindet, red. av dr. philos. Arne Gallis
- Vestfoldmål: Ord og vendinger fra Andebu, av Ole Bråvoll (red. av Odd Gallis)
- Re-minne 2018 (PDF), utgitt av Ramnes Historielag og Våle historielag 2018
- Gamalt frå Vestfold. 1 : Bygdemålsprøvor, av Vestfoldlaget (Olai Skulerud, Amund Bredesen Larsen og Ragnar Nordby)
Autoritetsdata
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads