Andre verdenskrig

global konflikt mellom de allierte og aksemaktene (1939–1945) / From Wikipedia, the free encyclopedia

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945. Den militære konflikten involverte de fleste av verdens nasjoner, herunder alle stormaktene, og to militære allianser, de allierte og aksemaktene, ble dannet. Det var den mest altomfattende striden i verdenshistorien, med mer enn 100 millioner mobiliserte soldater. I en tilstand av total krig, hadde de største stridende nasjonene plassert alle økonomiske, industrielle og vitenskapelige ressurser tilgjengelig for krigsinnsatsen, og skillet mellom sivile og militære ressurser var borte. Konflikten var preget av hendelser som involverte massedød av sivile, inkludert holocaust, strategisk bombing, det eneste tilfellet av atombomber brukt i krig. Totalt førte andre verdenskrig til mellom 50 til 70 millioner drepte, noe som gjør den til den dødeligste konflikten i menneskehetens historie.

Andre verdenskrig
DatoAsia: 7. juli 19372. september 1945
Europa: 1. september 19398. mai 1945
StedEuropa, Asia, Afrika, Oseania
Resultat
Stridende parter
De allierte:
 Storbritannia Kina
Frankrike
Polen
 Canada
 Australia
og flere
Aksemaktene:
Tyskland
Japan
Italia (før 1943)
 Bulgaria (1941–1944)
Romania (1940–1944)
Ungarn (1940–1944)
og flere
Kommandanter og ledere
Josef Stalin
Franklin D. Roosevelt
Neville Chamberlain
Winston Churchill
Chiang Kai-shek
Charles de Gaulle
Adolf Hitler
Hirohito (昭和天皇, Shōwa ten'nō)
Hideki Tojo
Benito Mussolini
Tap
Militære tap:
17 000 000
Sivile tap:
33 000 000
Totalt tap:
50 000 000
...detaljer
Militære tap:
8 000 000
Sivile tap:
4 000 000
Totalt tap:
12 000 000
...detaljer

I forkant av krigen hadde Tyskland innlemmet og invadert nabolandene Østerrike og Tsjekkoslovakia i årene 1938–1939 og Japan var allerede i krig med Kina fra 1937 av. Andre verdenskrig brøt ut 1. september 1939, da Tyskland invaderte Polen, med påfølgende krigserklæringer fra Frankrike samt de fleste land i det britiske imperiet og Samveldet av nasjoner. Fra sent i 1939 til tidlig i 1941, i en serie av felttog og avtaler, erobret og annekterte Tyskland en betydelig del av Europa. I henhold til Molotov–Ribbentrop-pakten okkuperte og annekterte Sovjetunionen territorier fra seks av sine europeiske naboland, blant disse Polen. Storbritannia, støttet av samveldestatene, ble den eneste stormakten som fortsatte kampen mot aksemaktene, med slag som fant sted i Nord-Afrika, så vel som det langvarige slaget om Atlanterhavet.

I juni 1941 igangsatte Tyskland med sine allierte i aksemaktene en invasjon av Sovjetunionen. Angrepet utviklet seg til å bli den største landbaserte krigskampanjen i historien, og bandt opp størsteparten av aksemaktenes militære styrker. Størstedelen, omtrent tre fjerdedeler[2], av tyske militære tap under andre verdenskrig, var i kamper mot sovjetiske styrker.[3] I desember 1941 utførte Japan, som ønsket dominans over det østre Asia og Stillehavet, angrepet på Pearl Harbor samt invasjon av europeiske kolonier og territorier.

Aksemaktenes fremrykking ble stoppet i 1942, etter tapet i det avgjørende slaget om Stalingrad, samtidig som Japan tapte en rekke sjøslag mot USA. Aksemaktenes nederlag fortsatte gjennom 1943; de allierte invaderte det fascistiske Italia, amerikanere erobret øyer og styrket dominansen av Stillehavet, og Kiev ble frigjort av Den røde armé mot slutten av året. I 1944 invaderte de vestlige allierte det okkuperte Frankrike, mens Sovjetunionen gjenvant alle tapte territorier og invaderte Tyskland og dets allierte. Krigen i Europa endte med sovjetiske troppers erobring av Berlin, etterfulgt av Tysklands betingelsesløse overgivelse 8. mai 1945. Sovjetunionen erklærte Japan krig, invaderte Mandsjuko og invasjonen av Japan var nært forestående. Krigen i Asia endte 15. august 1945, da Japan overga seg.

Andre verdenskrig endret politiske landskap og sosiale strukturer på et globalt nivå. De forente nasjoner ble etablert for å fremme internasjonalt samarbeid og for å hindre fremtidige konflikter. Stormaktene som vant krigen  Sovjet, USA, Storbritannia, Kina og Frankrike  ble permanente medlemmer i FNs sikkerhetsråd. Sovjetunionen og USA fremsto som rivaliserende supermakter i opptakten til den kalde krigen, som skulle komme til å vare til slutten av 1980-årene. Europeiske stormakters innflytelse avtok, og avkoloniseringen av Asia og Afrika begynte. De fleste land hvis industri var blitt rammet, gikk mot en ny økonomisk høykonjunktur. Politisk integrasjon, særlig i Europa, vokste frem i et forsøk på å stabilisere relasjoner etter krigen.