Andreas Emil Erichsen
norsk historiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Andreas Emil Erichsen (født 9. januar 1841 i Christiania, død 2. februar 1913) er mest kjent som skolemann, historiker og boksamler. Han utga flere bøker og artikler om literaturhistorie, norsk og generell historie.
Kjappe fakta Født, Død ...
Andreas Emil Erichsen | |||
---|---|---|---|
Født | 9. jan. 1841[1] Christiania | ||
Død | 2. feb. 1913[1] (72 år) Stavanger[2] | ||
Beskjeftigelse | Rektor, historiker | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[3] | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi[2] Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab[2] | ||
Utmerkelser | Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden[2] H.K.H. Kronprinsens gullmedalje (1861)[2] |
Lukk
Han vant H.K.H. Kronprinsens gullmedalje i 1861 for oppgaven "Om trældom hos Skandinaverne". I 1862 tok han filosofisk embetseksamen. 1863–1877 var han lærer ved Aars og Voss' skole i Kristiania, rektor ved Tromsø offentlige skole 1877-1892 og så rektor ved det som nå er Stavanger katedralskole fra 1892.
Han etterlot seg en samling på 6281 bøker, som etter hans død ble kjøpt av Stavanger kommune, og er nå en del av samlingen til Stavanger bibliotek. Han etterlot seg også en stor håndskriftsamling som er i Byarkivet i Stavanger.