Ann Boleyn
From Wikipedia, the free encyclopedia
Anne Hull (født 14. juni 1960), kjent som Ann Boleyn er en amerikansk vokalist som var med i heavy metal-bandet Hellion da det ble stiftet i 1982. Da Hull leste om at Anne Boleyn, kongegemalinne i England 1533–1536, var anklaget for hekseri, valgte hun det lignende kunstnernavnet Ann Boleyn.[1] Hull hadde vært med i flere band som keyboardist, og brukte pseudonym for å kunne gå tilbake til den oppgaven i andre genre uten å være belastet av den uhøytidelige vokaljobben innen heavy metal. På den første demoen med Hellion var pseudonymet Throat.[2] Som sanger og frontfigur tok Boleyn etter hvert over lederskapet i Hellion i den grad at hele besetningen kan skiftes ut fra utgivelse til utgivelse. Et av samlealbumene med Hellion-materiale, Queen of Hell (2000), er også utgitt som Ann Boleyn.[3]
Ann Boleyn | |||
---|---|---|---|
Født | 14. juni 1960 (63 år) Seattle | ||
Beskjeftigelse | Sanger | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Heavy metal | ||
Instrument | Vokal, tangentinstrument | ||
Aktive år | 1972– | ||
Plateselskap | New Renaissance Records |
Hull takket nei til å bli med i The Runaways da manageren Kim Fowley gjorde et forsøk på å rekruttere henne etter at hun hadde forlatt sin hjemby i Washington som 16-åring og flyttet til Hollywood.[4]
Boleyn startet plateselskapet New Renaissance Records i 1984.[5]
Tre demoinnspillinger fra 2009 med Boleyn på vokal ble tatt med som bonusspor da Decline (2010) av Détente ble gjenutgitt i 2016.[6]
Boleyn ble ferdig utdannet som jurist i 2007, og begynte å jobbe som advokat i Los Angeles med saker om seksuell trakassering i musikkbransjen.[2]