Arthur Balfour
britisk politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Arthur James Balfour (født 25. juli 1848 i Whittingehame i dagens East Lothian i Skottland, død 19. mars 1930 i Fisher's Hill nær Woking i Surrey i England) var en britisk politiker, og Storbritannia og Irlands statsminister fra 1902 til 1905.
Arthur Balfour | |||
---|---|---|---|
Født | 25. juli 1848[1][2][3][4] Whittingehame (Skottland, Det forente kongerike Storbritannia og Irland)[5][6][7][8] | ||
Død | 19. mars 1930[1][2][4][9] (81 år) Woking (England) | ||
Beskjeftigelse | Politiker, skribent, filosof | ||
Utdannet ved | Trinity College[10] Eton College | ||
Far | James Maitland Balfour[11] | ||
Mor | Blanche Mary Harriet Gascoyne-Cecil[11][12] | ||
Søsken | |||
Parti | Det konservative parti | ||
Nasjonalitet | Storbritannia (1927–) Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
Gravlagt | Parish Church, Whittingehame | ||
Medlem av | Royal Society (1888–) American Academy of Arts and Sciences | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer
Fellow of the Royal Society
Fellow of the British Academy Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Hosebåndsordenen Order of Merit (1916–) Frihetskorset (Estland) | ||
Storbritannias statsminister | |||
1902–1905 | |||
Forgjenger | Robert Arthur Talbot Gascoyne-Cecil | ||
Etterfølger | Henry Campbell-Bannerman | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
Han er særlig kjent for Balfourerklæringen i 1917. Balfour var da utenriksminister, og erklæringen kom i form av et brev han skrev til den engelske sionistlederen lord Rothschild. I brevet støttet han Rothschild, og sa at han var enig i at jødene burde få sin egen stat, Israel.
Han var en av de få britiske statsministrene som aldri giftet seg. Den neste ungkaren bak «den svarte døren» var Edward Heath. Balfour hadde blitt adlet i 1922 som jarl av Balfour og vicomte Traprain; disse titlene fikk spesielle arveregler slik at de kunne arves av hans bror.