From Wikipedia, the free encyclopedia
Ary Scheffer (født 10. februar 1795 i Dordrecht i Nederland, død 15. juni 1858 i Paris) var en nederlandsk-fransk maler.
Ary Scheffer | |||
---|---|---|---|
Født | 10. feb. 1795[1][2][3][4] Dordrecht[3] | ||
Død | 15. juni 1858[1][2][5][3] (63 år) Argenteuil[3] | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, billedhugger, tegner | ||
Ektefelle | Sophie Marin | ||
Far | Johann Baptist Scheffer | ||
Mor | Cornelia Scheffer | ||
Søsken | Henry Scheffer[6] Arnold Scheffer | ||
Barn | Cornelia Scheffer | ||
Nasjonalitet | Frankrike[7] Kongeriket Nederlandene | ||
Gravlagt | Cimetière de Montmartre | ||
Medlem av | Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen | ||
Utmerkelser | Kommandør av Æreslegionen | ||
Scheffer var sønn av en sjangermaler som stammet fra Mannheim. Han var bror til Henry Scheffer.
Scheffer viste tidlig bråmodne kunstneriske anlegg.[trenger referanse] Han stilte ut malerier med historiske emner alt fra sitt tolvte år og vakte oppmerksomhet.[trenger referanse]
I 1810 flyttet moren til Paris med sine tre sønner. Scheffer ble elev av Pierre Narcisse Guérin og ble tidlig kjent med de blivende hovedmenn i den romantiske retningen.[trenger referanse] I 1812 begynte han å stille ut, til å begynne med små historiemalerier, så små sjangerbilder: Soldatenken, Farløse, sørgende ved graven, En ung fiskers begravelse og lignende emner, som ved sitt sentimentale innhold nådde ut til det store publikum.[trenger referanse]
En tilnærming til romantikerne betegner Gaston de Foix lik finnes på slagfeltet ved Ravenna (1826, Versailles) og Suliotkvinner styrter seg i havet for å ikke bli tyrkernes rov (1827, Louvre).[trenger referanse] I 1829 var han inne på en ny bølge med det nattlige spøkelsesmaleri Lenore, etter Gottfried August Bürgers ballade, og så fulgte en rekke malerier over motiv fra Johann Wolfgang von Goethe, de fleste fra "Faust": Gretchen ved spinnerokken, i kirken, ved brønnen, Kongen i Tule og Mignon (flere forskjellige). Så fulgte komposisjoner til Dante Alighieri (Dante og Beatrice, Francesca da Rimini 1835), der han nærmet seg Ingres' skole.[trenger referanse]
Fra de følgende årene er de religiøse bildene Kristus Trøsteren (1837, Musée Fedor i Amsterdam), Kristus gråter over Jerusalem (1848), Kristi fristelse (1856), Ecce homo og Judaskysset (1857).
Scheffers mest fremragende maleri turde være Augustin og Monika (de sitter hånd i hånd og betrakter stjernehimmelen i stille meditasjon, 1846, Louvre).[trenger referanse] Betydelig er likeså Rut og Noomi (1855) og Jakob og Rakel (1857).[trenger referanse]
Scheffer malte også allegoriske komposisjoner (Den himmelske og den jordiske kjærlighet med flere), krigsbilder (Wittekind fanget for Karl den store, Versailles), bilder fra den greske frihetskrig samt mange portretter (flere i Louvre).
I hans følsomme kunst er slektskapen med samtidens tyske malere iøynefallende.[trenger referanse] Høyst står han i de komposisjoner der et drømmende uttrykk forener seg med klassisk enkelhet i formgivningen.[trenger referanse] Han nådde betydelig popularitet, og i gravur fikk hans malerier meget stor spredning.[trenger referanse]
Hans fødeby har hans statue (av Joseph Mezzara, 1862) og i dens museum finnes flere av hans malerier (atskillige i kopi) og tegninger samlet.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.