Åndedrettslidelse From Wikipedia, the free encyclopedia
Astma bronkialis, eller reversibel obstruktiv luftveissykdom, er en anfallspreget sykdom i de nedre luftveiene. Anfallet skyldes krampaktig sammentrekning av de små luftrørsgreiners muskulatur og ytrer seg ved hvesende åndedrett, piping i brystet (særlig på utpust) og hoste. Sykdommen er kronisk og gir økning i luftveienes overømfintlighet. Under et anfall av astma får man åndenød (respirasjonssvikt), gjentatte episoder med hoste, tetthet i brystet, tungpust eller økende surkling. Barn får ofte brekning som følge av anfallet. Utenom anfall vil det være umulig å påvise en astmatilstand unntatt ved provokasjonstest, dvs å utsette pasienten for et stoff som gir anfall.
Astma | |||
---|---|---|---|
Område(r) | Pulmonologi, immunologi | ||
Symptom(er) | Hoste,[1] smerte i brystet, betennelse,[1] hves[1] | ||
Ekstern informasjon | |||
ICD-10-kode | J45 | ||
ICD-9-kode | 493 | ||
ICPC-2 | R96 | ||
OMIM | 600807 | ||
DiseasesDB | 1006 | ||
MedlinePlus | T2 | ||
eMedicine | med/177 | ||
MeSH | D001249 | ||
MeSH | C08.127.108 |
Det er mange forskjellige faktorer som kan utløse astmaanfall, blant annet allergi, tobakksrøyk, støv, rå luft, kulde, fysisk aktivitet eller sterke lukter.
Alvorligheten av sykdommen kan måles med spirometri, med måling av utblåsingshastighet, PEF (peak expiratory flow), som er maksimal fart av luften ved utblåsing, og med lungekapasitet, dvs. hvor stort volum luft som kan sendes ut av lungene ved en utblåsing .
Man kan dele alvorligheten inn i fire kategorier:
Astma er en av tre diagnoser som er samlet i diagnosen KOLS, (kronisk obstruktiv lungesykdom), sammen med lungeemfysem og kronisk bronkitt. Disse tre tilstandene forekommer vanligvis hos samme pasient, med varierende grad av alvorlighet av de tre diagnosene. De siste årene[når?] har det blitt mer vanlig bare å betegne tilstanden som KOLS.
Barn med mild astma har god prognose. Rundt halvparten av barna blir kvitt sykdommen i puberteten.[2]
Astmaanfall kan utløses av forskjellige årsaker:
Såkalt yrkesastma (se egen hovedartikkel), dvs. arbeidsrelaterte obstruktive lungesykdommer, kan ses på som en egen årsaksgruppe for astma.
I dag har man ingen medisin som helbreder astma. Derimot kan man gi medikamentell behandling som forebygger anfall. Med slik forebyggende medisinering vil de fleste pasienter kunne oppleve lange perioder med lite eller ingen plager. Behandlingen retter seg etter den enkelte pasients spesielle behov.
Det er mye en kan forsøke å gjøre av ikke-medikamentelle tiltak for å unngå astma-anfall. Det viktigste er kanskje å drive regelmessig fysisk aktivitet da dette øker lungekapasiteten og på den måten også øker den generelle kapasiteten.[3]
Sykdommen kan starte i alle aldre, men etableres oftest i barneårene. Barn med astma som utløses ved forkjølelse har gode sjanser for å vokse av seg astmæn.[4] Gutter har større risiko for å få astma enn piker.[5][6] Man anslår at 10 % av barn i Norge lider av sykdommen.[4] Blant voksne er det 7 % av menn og 5 % av kvinnene som har astma (2005).[trenger referanse]
Utbredelsen av sykdommen internasjonalt er tre ganger så stor i 2005 som i 1950, og øker mest i industrialiserte land.[trenger referanse] En mulig forklaring er at barn i dag har svakere immunforsvar. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at 150 millioner mennesker globalt lider av astma.[trenger referanse]
Den norske interesseforeningen Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) ble stiftet i 1960.[7] Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) er en annen norsk medlemsorganisasjon som arbeider for og med astmarammede.[8]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.