From Wikipedia, the free encyclopedia
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Barentsburg kullkraftverk er et kullkraftverk etablert i 1974, sør i tettstedet Barentsburg ved Grønfjorden på Svalbard. Eier og operatør er Trust Arktikugol. Effekten er ca 7,5 MW.
| Barentsburg kullkraftverk | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Barentsburg | ||
 Barentsburg kullkraftverk 78°03′18″N 14°12′43″Ø | |||
I nyere tid har kraftverket i Barentsburg fått nye brennere og utstyr fra polske leverandører. Dette har redusert den lokale forurensingen betraktelig. Det er også et backup-anlegg med dieseldrift. Kraftverket ble startet opp i 1974. Det står oppført ved Arktikugol's egen kullhavn sør i tettstedet Barentsburg. I perioden 2008-10, da gruven i Barentsburg var stengt, måtte kraftverket få tilført kull utenfra gjennom import.
Barentsburg kullkraftverk er eneleverandør av elektrisk kraft og fjernvarme til bosettingen i Barentsburg.
Trust Arktikugol opprettet et 5 MW kullkraftverk i Pyramiden i 1968, og et 7,5 MW kraftverk i Barentsburg i 1974.[1] Bare Barentsburg-verket er i drift siden 1998.
Sammen med kraftverket i Longyearbyen slipper øyas kullkraftverk ut 200.000 tonn CO2 årlig.[2] Det er om lag halvparten av de om lag 450.000 tonn CO2 som slippes ut årlig på og rundt øygruppen.[3] På hele øygruppen slippes det dessuten ut 1.250 tonn SO2 årlig hvor kraftverkene står for drøye 90 prosent, og begge typer utslipp er økende.[4] Sommeren 2012 ble det antatt at kraftverket i Barentsburg slapp ut mer SO2 (Svoveldioksid) enn utslippstillatelsen fra KLIF tillot.[5]
Kraftverket får kull fra den lokale Barentsburg gruve, og kraftverket bruker 30-45.000 tonn årlig eller nesten alt det lokalt produserte kullet, som utgjør mindre 50-100.000 tonn årlig.[6]. Kraftverket bruker 50-60% av alt kull som anvendes i kraftproduksjon på øygruppen, mens Longyearbyen-verket bruker de resterende 25 - 28.000 tonn kull årlig. Kraftverkene i Svea og Ny-Ålesund er fyrt med diesel.
Kullet som brukes i Barentsburg er svært svovel-holdig, og har derfor i mange år hatt stor forurensing. Det antas at Barentsburg-kraftverket er atskillig mindre energieffektivt enn kraftverket i Longyearbyen. Av denne grunn krevde Norge rensing av utslippene i 2010.[7] Kraftverket og kulldriften forøvrig gir også en del lokal forurensing i form av tungmetaller. En studie fra 1993 viste at det særlig var økt konsentrasjon av svovel og andre tungmetaller. En komparativ sammenlikning av tungmetallene ved Barentsburg-kraftverket, i det nedlagte kullsamfunnet Coles Bay, og andre steder uten kulldrift, viste høyere konsentrasjoner i Barentsburg og Coles Bay, både i henlagt skrot og søppel og i moser og lav.[8]
