Barnemordet i Betlehem
From Wikipedia, the free encyclopedia
Barnemordet i Betlehem beskrives i Matteusevangeliet, kapittel 2, vers 16-18:
Da Herodes forsto at vismennene hadde lurt ham, ble han rasende. Han sendte ut folk og drepte alle gutter i Betlehem og omegn som var to år eller yngre. Dette svarte til den tiden han hadde fått vite av vismennene. Da ble det ordet oppfylt som er talt gjennom profeten Jeremia[1]:
I Rama høres skrik,
gråt og høylytt klage:
Rakel gråter over barna sine
og vil ikke la seg trøste.
For de er ikke mer.
Ifølge Bibelen skal Herodes den store ha slått i hjel barna for å få tatt Jesus av dage, han som ifølge de vise menn og Mika ville bli en stor hersker – og dermed en konkurrent til Herodes. Han sies også å ha slått hjel flere medlemmer av sin egen familie av samme grunn.
Det beskrives nærmere at denne hendelsen foregikk i området rundt Betlehem og i selve Betlehem, som sannsynligvis var en svært liten landsby. Den bysantinske liturgien forteller om 14.000 drepte barn og en tidlig syrisk liste over helgener sier at det var 64.000, mens forfattere fra middelalderen angir opp til 144.000 ofre. Den engelskspråklige romersk-katolske encyklopedi Catholic Encyclopedia sier at dette antallet sannsynligvis er overdrevet, og at i en by på Betlehems størrelse ville bare mellom seks og 20 barn ha blitt slått i hjel.