Beate Slettevoll Lech (født 10. april 1974 i Øvre Årdal i Vestland) er en norsk vokalist, bandleder, komponist, arrangør, tekstforfatter og musikkpedagog. Hun er kjent under artistnavnet Beady Belle, som også er navnet på bandet hun etablerte i 1999 sammen med Marius Reksjø (bass), og senere også Erik Holm (trommer). Beady Belle beveger seg i et musikklandskap mellom soul, funk, elektronika og et moderne jazzuttrykk.[2]

Quick Facts Født, Beskjeftigelse ...
Beate S. Lech
Thumb
Beate S. Lech på scenen i 2017
Foto: Matija Pužar
Født10. apr. 1974[1]Rediger på Wikidata (50 år)
Volda
BeskjeftigelseJazzmusiker, komponist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Musikalsk karriere
SjangerJazz
PlateselskapKirkelig Kulturverksted, Jazzland Recordings
IMDbIMDb

Close

Bakgrunn

Lech vokste opp i Volda i et rikt musikkmiljø, der både jazz, soul, klassisk, kirkemusikk og tradisjonell korsang stod sterkt. Hun er datter av den polske jazzfiolinisten Zdzislaw Lech (født 1944) og Ingrid Slettevoll (født 1950). Hun spilte selv fiolin fra hun var seks år og sang og danset. Hun deltok i Talent 89, som hun vant, og NRKs Talentiaden (1991).[3] Hun studerte musikk ved Universitetet i Oslo (1995) og ved Norges musikkhøgskole (2000).

Beate S. Lech var med i studentbandet insertcoin og i triphop-bandet Folk & Røvere på de to første albumene, der hun framførte tekstene på voldadialekt. Hun sang med jazzbandet Metropolitan (1997–), et samarbeid med Morten Halle og Jon Eberson, der repertoaret var myke amerikanske standardlåter. På det andre albumet, Love is Blind, er hun tekstforfatter og komponist.

Beady Belle var hovedprosjektet til Beate S. Lech fra 2000. Her er hun både tekstforfatter, komponist, arrangør og frontfigur. Beady Belle vakte internasjonal oppmerksomhet med debutalbumet Home (2001), og de drev intensiv turnévirksomhet i Europa og Asia i tiåret som fulgte. Bandet har gitt ut ti album på Bugge Wesseltofts plateselskap Jazzland Recordings i tidsrommet 2001–2022.[4][5]

Lech er kjent for sine intense improviserende sceneopptredener, slik at konsertene er forskjellige fra studioinnspillingene. Hun har også gitt ut to salmeplater på Kirkelig Kulturverksted. Min song og hjarteskatt (2011) inneholder kjente salmetoner som har fått nye tekster på nynorsk av kvinnelige forfattere. Georg Riedel (bass), Erlend Slettevoll (piano), David Wallumrød (orgel) og Knut Aalefjær (trommer) spiller på albumet. Høgtidsrom (2014) er en juleplate innspilt med koret SKRUK, arrangert for kor av Beate S. Lech. Konsertserien Høgtidsrom er et prosjekt der lokale kor inviteres til å fremføre sangene sammen med Lech.

Beate S. Lech har også arrangert jazzklassikere for barnekor og jazzband. Prosjektet heter Fly til månen, fly!

TV-opptredener

Lech deltok i StjernekampNRK1 i 2019, der hun var med til og med syvende runde.[6][7] Særlig hennes versjon av Jan Eggums «Ta meg med»[8] og Margaret Bergers «I Feed You My Love» ble lagt merke til.[9]

I 2021 deltok hun i Melodi Grand Prix med låten «Playing with Fire».[10]

Diskografi

Folk og røvere

  • Vi som ikke har opplevd krigen (1996)
  • Kaustisk soda (1998)

Metropolitan

  • Metropolitan (1999)
  • Love is Blind (2004)

Beady Belle

  • Home (2001)
  • Cewbeagappic (2003)
  • Closer (2005)
  • Belvedere (2008)
  • At Welding Bridge (2010)
  • Cricklewood Broadway (2013)
  • The Best of Beady Belle (2015)
  • On My Own (2016)
  • Dedication (2018)
  • Nothing But The Truth (2022)

Beate S. Lech

Deltar som gjestevokalist

  • Folk og Røvere, Oslo (1999)
  • Jan Magne Førde, Domen (1999)
  • Jon Eberson, Dreams that Went Astray (2001)
  • Folk og Røvere, Bagateller (2002)
  • Friko, Burglar Ballads (2003)
  • Grammatikk og kjærleik (2006)
  • Ralf Gum, United Music (2008)
  • Diverse artister, Go Natt, vol. 1 (2009)
  • Diverse artister, Go Natt, vol. 2 (2012)
  • Bugge Wesseltoft, Bugge & Friends (2015)

Referanser

Eksterne lenker

Wikiwand in your browser!

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.

Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.