Beaufort Island
From Wikipedia, the free encyclopedia
Beaufort Island er en øy i Rosshavet i Antarktis, beliggende 21 kilometer nord for Cape Bird på Rossøya. Den har et areal på om lag 18,4 km². Beaufort Island ble dannet av vulkansk aktivitet og består av basalt. Øyas høyeste punkt er Paton Peak på 771 moh. Beaufort Island ble oppdaget i 1841 av James Clark Ross i 1841, som kalte den opp etter Francis Beaufort, hydrograf i Royal Navy.[1]
Beaufort Island | |||
---|---|---|---|
Geografi | |||
Plassering | Rosshavet | ||
Øygruppe | Ross Archipelago | ||
Areal | 18,4 km² | ||
Lengde | 7 km | ||
Bredde | 3,2 km | ||
Høyeste punkt | Paton Peak (771 moh.) | ||
Administrasjon | |||
Land | ingen verdi | ||
Posisjon | |||
Beaufort Island 76°56′00″S 166°56′00″Ø | |||
Beaufort Island er utpekt som et spesielt verneområde i Antarktis (ASPA) for å bevare det naturlige økosystemet og beskytte det varierte fuglelivet.[1] Øya er isolert og lite tilgjengelig for ilandstigning. Den blir derfor sjelden besøkt av mennesker, og er for det meste upåvirket av menneskelig aktivitet.
Det finnes en liten koloni hekkende keiserpingviner på sjøisen ved øyas nordside. Det finnes også en stor koloni adeliepingviner på den sørvestre siden av øya. I tillegg finnes flere kolonier med sørjoer.[1][2]