Bedriftsøkonomi
From Wikipedia, the free encyclopedia
Bedriftsøkonomi er et fagområde som skal gi kunnskaper om beslutninger innenfor private og offentlige organisasjoner, med sikte på å koordinere bruk av knappe ressurser slik at de best mulig fyller organisasjonens mål. Det bedriftsøkonomske fagområdet skal samtidig sette beslutningstakeren i stand til å bedømme samfunnsmessige virkninger av slike beslutninger, og til å handle innenfor både juridiske og etiske rammer. Bedriftsøkonomi er beslektet med samfunnsøkonomi gjennom et felles grunnlag i mikroøkonomiske teori.[1]
Regnskap | |||
---|---|---|---|
Nøkkelbegreper generelle | |||
Regnskap · Bokføring · Konto · Debet · Kredit · Saldobalanse · Dobbelt bokholderi · Kostnader · Inntekter · Egenkapital · Gjeld
| |||
Regnskap i Norge | |||
Regnskapsloven · Bokføringsloven · Skatt i Norge · Norsk RegnskapsStiftelse · Norsk RegnskapsStandard · Autorisert regnskapsfører
| |||
Hovedrapporter i norsk årsregnskap | |||
Årsrapport: Årsberetning · Årsregnskap : Balanse · Resultat · Kontantstrømoppstilling ·
Noteopplysninger | |||
Norsk kontoplan | |||
Balansekontoer: Eiendeler · Egenkapital og gjeld Resultatkontoer: Salgs- og driftsinntekter · Varekostnad · Lønnskostnader · Andre driftskostnader · Finansinntekter · Finanskostnader | |||
Beslektede temaer | |||
Revisjon · Regnskapsspråk · IFRS · Bedriftsøkonomi · Selskap · Skatt · Kreditt · Finans · Regnskapsprogram |
Regnskapet inneholder rådataene som danner utgangspunktet for all bedriftsøkonomi, men er i seg selv ikke nok. For å skaffe seg tilstrekkelig informasjon om bedriftens økonomiske stilling er det nødvendig å foreta ulike former for regnskaps- og lønnsomhetsanalyser. Internregnskap er viktig for økonomistyringen og et finansregnskap er nødvendig for skatteetaten.
Viktige områder i bedriftsøkonomien utover regnskapsanalysen, er foretakets finansiering, operasjonsanalyse, økonomisk styring, foretaksstrategi og organisasjonsteori.