pave From Wikipedia, the free encyclopedia
Benedikt XIV (opprinnelig Prospero Lambertini, født 31. mars 1675 i Bologna i Kirkestaten, død 3. mai 1758 i Roma) var pave fra 1740 til 1758.
Benedikt XIV Benedictus XIV | |||
---|---|---|---|
Født | Prospero Lorenzo Lambertini 31. mars 1675 Bologna, Italia | ||
Død | 3. mai 1758 Roma | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest, canon law jurist | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | La Sapienza | ||
Nasjonalitet | Kirkestaten | ||
Gravlagt | Tomb of Benedict XIV | ||
Valgt | 17. august 1740 | ||
Innsatt | 22. august 1740 | ||
Saligkåret | - | ||
Helligkåret | - | ||
Festdag | - | ||
Forgjenger | Klemens XII | ||
Etterfølger | Klemens XIII | ||
Våpenskjold | |||
Se også liste over paver |
Prospero Lambertini kom fra en adelsfamilie fra Bologna. Faren var Marcello Lambertini og moren Lucrezia Bulgarini. Han var det tredje av fem barn.
Som trettenåring begynte han på Collegium Clementianum i Roma, der han studerte retorikk, latin, filosofi og teologi. Under sine tidlige studier var i hyppig berøring med Thomas Aquinas' verker. Studiene gikk så mot det juridiske, både kirkelig og sivil rett. I 1694, som nittenåring, tok hasn doktorgrad i teologi og ble likeså doctor utriusque juris (både kirkelig og sivil rett).[1] Han begynte sin løpebane som jurist.
Han ble i 1727 erkebiskop av Ancona, i 1728 kardinal og i 1731 erkebiskop av Bologna.
Han ble kreert til kardinal av Benedikt XIII ved konsistoriet den 9. desember 1726, med Santa Croce in Gerusalemme som tittelkirke.
Som første pave anerkjente han den prøyssiske kongetittelen.[trenger referanse]
Den 22. desember 1741 utstedte han den pavelige bulle Immensa Pastorum principis, som gjorde det forbudt å gjøre den innfødte befolkning i Amerika og andre steder til slaver.
Pave Benedikt var også ansvarlig for, sammen med kardinal Passionei, at man begynte at katalogisere bøkene i Vatikanbibliotekets samlinger. Hovedkraften bak dette ble den lærde libanesiske geistlige Giuseppe Simone Assemani. Dessuten bestilte paven det så langt mest presise kart over Roma, Pianta Grande di Roma, av arkitekten Giambattista Nolli.
Pave Benedikt XIV døde den 3. mai 1758 i Roma.
Horace Walpole beskrev ham som «elsket av papister, verdsatt av protestanter, en prest uten uforskammethet eller egeninteresse, en fyrste uten favoritter, en pave uten nepotisme, en mann som verken intellekt eller makt kunne korrumpere.»[2]
Hans episkopalgenealogi er:
Nen av Prospero Lambertinis/Benedikt XIVs verker[4]:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.