Benjamin (bibelsk person)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Benjamin (hebraisk: בִּנְיָמִין) var i henhold til den hebraiske Bibelen (det gamle testamente) den yngste av patriarken Jakobs tolv sønner, og den andre og yngste sønnen til hans kone Rakel. Benjamin regnes som stamfar til den israelittiske stammen benjaminittene, bosatt nord for Judas stamme. I den bibelske fortellingen ble Benjamin, i motsetningen til sin bror Josef, født i Kanaan. I islamsk tradisjon og i Koranen er Benjamin omtalt, om ikke ved navn,[1] som en rettskaffen ungdom som stod på Jakobs side da deres eldre halvbrødre sammensverget seg mot Josef.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/d9/BenjaminandJoseph.jpg)