Betennelse
From Wikipedia, the free encyclopedia
Betennelse, eller inflammasjon, er organismens forsvarsreaksjon i et vev eller organ som er skadet, eksempelvis ved fysisk skade, stråling, kjemisk eller ved en infeksjon. På norsk brukes begrepene betennelse og inflammasjon om hverandre,[1] men ordet inflammasjon må ikke forveksles med infeksjon.
Betennelse fører med seg fem hovedsymptomer; rødhet (rubor), varme (calor), hevelse (tumor), smerte (dolor) og at de involverte organene ikke fungerer skikkelig (functio laesa). Det er imidlertid slik at betennelse er et upresist begrep, som ikke skiller mellom inflammasjon og infeksjon. Inflammasjon er enhver reaksjon i kroppen på et skadelig stimuli, og infeksjon er invasjon og oppvekst av mikroorganismer (bakterier og virus) i kroppsvev.
Det brukes typisk såkalte anti-inflammatoriske legemidler for å hemme inflammasjoner. De mest effektive er gjerne glukokortikoider, men mest brukt er såkalte ikkesteroid antiinflammatorisk midler (NSAID).[2]