Betlehem i Galilea
From Wikipedia, the free encyclopedia
Betlehem i Galilea (hebraisk: בֵּית לֶחֶם הַגְּלִילִית, Beit Lehem HaGlilit, bokstavelig talt «det galileiske Betlehem», mens Betlehem betyr «brødhuset») er bosetning i det nordlige Israel. Den er lokalisert i Galilea i nærheten av Kiryat Tivon, rundt 10 kilometer nordvest for Nasaret og 30 kilometer øst for Haifa, og hører i dag inn under jurisdiksjonen til Jisreeldalens regionale råd. I 2006 hadde stedet en befolkning på 651.
| Betlehem i Galilea | |||
|---|---|---|---|
| (he) בֵּית לֶחֶם הַגְּלִילִית | |||
 | |||
| Land |  Israel | ||
| Distrikt | Norddistriktet | ||
| Status | Moshav i Jezreeldalen regionale kommune | ||
| Grunnlagt | 1906 (som templerkoloni) 1948 (som jødisk moshav) | ||
| Tidssone | UTC+2 | ||
| Befolkning | 788 (2016) | ||
| Høyde o.h. | 174 meter | ||
Posisjonskart   Betlehem i Galilea Betlehem i Galilea (Israel) | |||
 Betlehem i Galilea 32°44′08″N 35°11′26″Ø | |||
Stedet, som på begynnelsen av 1900-tallet ble befolket av den tyske religiøse sekten Tempelgesellschaft, templere, er nevnt i Josvas bok i den hebraiske Bibelen [1] som en by tilhørende Sebulons stamme.
For å skille byen fra den langt mer kjente Betlehem som ligger i nærheten av Jerusalem, ble den først kjent som «Sebulons Betlehem» mens byen ved Jerusalem ble kalt for «Betlehem i Judea».
Den var hjembyen til Ibsan, en av de israelittiske dommerne (høvdingene), og fra tiden etter ødeleggelsen av det andre tempelet i Jerusalem i år 70 e.Kr. ble den befolket av nye jødiske familier. I Talmud Jerushalmi er stedet referert til som Beth Lehem Zoria da den var en del av kongedømmet i Tyr på den tiden. I korsfarertiden var den en liten kristen by innenfor kongeriket Jerusalem, men senere forlatt.
Ettersom de lå nær Nasaret er det en del historikere som mener det er dette stedet hvor Jesus ble født. Aviram Oshri, en israelsk arkeolog, støtter denne teorien. Fram til slutten av 1800-tallet kunne ruinene av en kirke og en synagoge fortsatt ble sett der. Arkeologiske funn viser at stedet en gang var framgangsrik og blomstrende by. Det har også vært spekulert på om Betlehem i Galilea var stedet hvor den religiøse retningen rabbanittisk jødedom hadde sitt opphav.[2]
I 1906 etablerte templere fra den tyske kolonien av Tempelgesellschaft i Haifa en koloni i Betlehem i Galilea.[3] De fleste templere hadde tysk statsborgerskap. I 1932 fikk det tyske nasjonalsosialistiske partiet sine to første medlemmer i Palestina, Karl Ruff og Walter Aberle, fra templerkolonien i Haifa.[4] I løpet av 1930-tallet gikk også kolonien i Betlehem i Galilea inn i det nasjonalsosialistiske partiet, noe som indikerte en blekning av templernes opprinnelige overbevisning. Ved august 1939 var 17 prosent av alle tyske kristne i Palestina medlemmer av det nasjonalsosialistiske partiet.[5] Etter at nasjonalsosialistene hadde tatt makten i Tyskland ble alle internasjonale skoler for tysk språk enten subsidiert eller helt finansiert av myndighetene i Tyskland som krevde at lærerne var tilknyttet det nasjonalsosialistiske partiet. I 1933 appellerte funksjonærene av templerne til Paul von Hindenburg og utenlandskontoret om å få slippe å bruke svastikasymboler på tyske institusjoner og fremmet opposisjon til boikotten av tysk-jødiske butikker.[6] Senere falt denne opposisjonen sammen. En arabisk gren av Hitlerjugend ble etablert ved hjelp av økonomiske midler fra det nasjonalsosialistiske Tyskland. Den 20. august 1939 oppfordret den tyske regjeringen til tyske kristne i Palestina om å gå inn i wehrmacht, den tyske hæren, og 350 menn lot seg verve.
Da den andre verdenskrigen var utløst ble alle tyskere i Palestina erklært som fiendtlige fremmede. De britiske myndighetene sendte dem til Sarona, Betlehem i Galilea, Waldheim (dagens Allonei Abba) og Wilhelma. Sommeren 1941 ble 665 tyskere internert, hovedsakelig unge familier med barn, og deportert til Australia. Tilbake var de som var for gamle eller for syke. I desember 1941 og i løpet av 1942 ble ytterligere 400 tyske internerte, hovedsakelig hustruer og barn av de menn som hadde gått inn i wehrmacht, satt fri og sendt til Tyskland via Tyrkia med begrunnelsen av familiegjenforening.[7]
I 1945 ble italienske og ungarske internerte satt fri, men britene nektet å hjemsende de gjenværende tyske internerte i den britiske sonen til Tyskland. I 1947 fikk de lov til å utvandre til Australia.[8] Den 14. mai 1948, da Israel erklærte sin uavhengighet, var det kun rundt 50 templere igjen i landet.[9]
Den 17. april 1948 erobret Haganah landsbyen og den ble deretter bosatt av jødiske bønder. Mye av den opprinnelige arkitekturen til templerne har blitt bevarende, og den er lik i stilen til hjem som er bygd av templere i andre deler av landet, som blant annet Sarona i Tel Aviv, Wilhelma (dagens Bnei Atarot) og tyske kolonier i Haifa og Jerusalem.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
