Bildeforbudet i islam
From Wikipedia, the free encyclopedia
Bilde- eller avbildningsforbudet i islam er et religiøst forbud mot å avbilde Allah (Gud) og hans skaperverk, særlig levende vesener som mennesker og dyr.[trenger referanse] Forbudet har grunnlag i Koranen, en tekstsamling på arabisk med åpenbaringer sendt fra Gud til profeten Muhammad på 600-tallet, men omtales mer direkte i hadith-tekster, fortellinger om Muhammads ord og handlinger som betraktes som moralske leveregler.[trenger referanse] Moskeer er derfor praktisk talt helt uten figurativ kunst. Muslimenes bygninger for bønn og koranstudier er isteden smykket med «islamsk kunst», det vil si abstrakt ornamentikk, geometriske mønstre og kalligrafi som ikke forsøker å etterlikne naturen.
Forbud mot eller fravær av representasjoner av levende eller hellige vesener, eller det å benytte symboler framfor naturtro avbildninger av en guddom, kan kalles anikonisme. Å lage bilder av det hellige blir da tabu.
Forbud mot bildedyrkelse, det å lage og tilbe gudebilder og avbildninger, forekommer i de tre monoteistiske, abrahamittiske religionene med opphav i Midtøsten. Bildeforbudet i Det gamle testamentet har blitt praktisert ulikt gjennom historien. Mens kristendommen har en svært rik tradisjon for kirkekunst, har forbudet oftest blitt strengt etterfulgt i jødedommen og islam.