Bloomsbury-gruppen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Bloomsbury-gruppen (engelsk Bloomsbury Group, på norsk i blant Bloomsbury-kretsen[1]) var en innflytelsesrik gruppe britiske forfattere, intellektuelle, filosofer og kunstnere som i perioden 1904–1940 bodde, arbeidet eller studerte sammen nær Bloomsbury-kvarteret i London.[2] Blant de mest kjente blant kjernemedlemmene er Virginia Woolf, John Maynard Keynes og Lytton Strachey, mens E.M. Forster og Bertrand Russell var noe løsere tilknyttet. Av kjente forfattere som sto i sporadisk kontakt med kretsen kan nevnes H.G. Wells og T.S. Eliot.
Medlemmene av kretsen var knyttet sammen i et komplisert nettverk av stadig skiftende relasjoner, samtidig var de varig forent gjennom blodsbånd, vennskap, ekteskap, stedstilhørighet og pasjoner.[3] Medlemmene selv benektet at de utgjorde en formell «skole», men de var knyttet sammen i den vedvarende troen på kunstens betydning,[4] gjennom en felles borgerlig kulturforståelse og en liberal livsholdning.
Verkene til kretsens enkeltmedlemmer var vidt forskjellige, noe som bekrefter at du ikke utgjorde en «skole» i egentlig forstand, men mange verk fikk en gjennomgripende innflytelse på engelsk litteratur, estetikk, kunst- og litteraturanalyse, økonomisk filosofi, foruten synet på feminisme, pasifisme og seksualitet;[5] kort sagt på hele den kulturelle moderniseringen av Storbritannia.[6][7]