Bodø lufthavn
flyplass i Bodø i Nordland From Wikipedia, the free encyclopedia
Bodø lufthavn (IATA: BOO, ICAO: ENBO, lulesamisk: Bådåddjo) er en lufthavn beliggende på Hernes, ytterst på Bodøhalvøya i Bodø kommune. Flyplassterminalen ligger 1,5 kilometer sørvest for Bodø sentrum.[1]
| Bodø lufthavn Bådådjo girddesalljo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| IATA: BOO – ICAO: ENBO | |||
| Basisdata | |||
| Flyplasstype | Sivil - Militær | ||
| Eier | Avinor | ||
| Operatør | Avinor | ||
| Betjener | Salten | ||
| Beliggenhet | Hernes | ||
| Høyde | 12,8 m / 42 ft | ||
| Rullebane(r) | |||
| Retning | Lengde | Banedekke | |
| m | ft | ||
| 07/25 | 2 794 | 9 167 | Asfalt |
| Statistikk (2015) | |||
| Passasjerer | 1 733 330 | ||
| Flybevegelser | 42 902 | ||
| Frakt (tonn) | 2 273 | ||
| Nettside | |||
| www.avinor.no/ | |||
 Bodø lufthavn 67°16′09″N 14°21′55″Ø | |||
Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer | |||
Lufthavnen er samlokalisert med nedlagte Luftforsvarsbase Bodø, der 331 skvadron var stasjonert med F-16 kampfly.[2]
Sommeren 1935 startet Det Norske Luftfartselskap en flyrute mellom Bergen og Tromsø. Ruta ble trafikkert med et mindre enmotors Junkers W 34-sjøfly, «Ternen». Ruten ble fløyet tre ganger i uken, og det var mellomlandinger i Ålesund, Molde, Kristiansund, Trondheim, Brønnøysund, Sandnessjøen, Bodø, Narvik og Harstad. Passasjerer ble tatt med i den grad det var ledig plass etter at posten var lastet inn.[3]
Andre verdenskrig
Bodø lufthavns historie starter med andre verdenskrig, da britiske Royal Air Force (RAF) fikk bygd en alliert feltflyplass av planker. Flyplassen ble plassert nordøst for dagens flyplassområde, 1,5 kilometer utenfor den daværende bygrensen, i Bodin kommune.[3] Flyplassen ble bygd på dugnad, og byggeperioden var fra 14. mai 1940, til åpningen 26. mai samme år.[4] Flyplassen ble med en gang tatt i bruk av tre Gladiator-jagere, eid og operert av RAF.[5] Flyplassen ble bombet dagen etter åpningen, av det tyske luftvåpenet Luftwaffe, som overtok og forlenget flystripa til 1200 meter.[4][6] Tyskernes oppbygningsmateriale var også planker. Tyskerne hadde i løpet av 1946 også bygd hangarer, kaserner, brannstasjon og bunkere.
Etterkrigstiden
I årene etter krigen var det uenigheter om Bodø skulle beholde en lufthavn, spesielt siden passasjergrunnlaget var tynt. Den 1200 meter lange plankerullebanen ble imidlertid beholdt frem til 1951, med regelmessig aktivitet. Flyplassen ble blant annet reddet av Luftforsvarets flytting av hovedtyngden mot sør.[4][6]
I stortingsmelding nummer 37 for 1950 ble det offentliggjort at Samferdselsdepartementet ønsket å bygge en ny lufthavn i Bodin kommune, straks sør for Bodø. Da måtte én skole, 16 boliger og 14 uthus flyttes. Dette ble slutten for Hernesbygda, som hadde et samlet areal på rundt 315 dekar dyrka mark.[7] En ny 2000 meters rullebane stod ferdig 25. april 1952, og den offisielle åpningsdatoen ble satt til 12. mai.
SAS hadde den første landingen, med passasjerflyet Douglas DC-4 HaakonViking.[6] Hensikten med den nye flyplassen var å ha en kombinert sivil og militær flyplass i Nord-Norge, og Bodø lufthavn skulle være hovedlufthavn for landsdelen.[4] Oppbygningen skjedde i samarbeid med det amerikanske våpenhjelpprogramet MDAP, og fikk NATO-standard på 1960-tallet, etter nok en utvidelse.[4]
Passasjerterminalen ble tegnet av det lokale arkitektfirmaet Boarch arkitekter. Arbeidet ble påbegynt i 1983 og sto ferdig i 1990, flyplassen har blitt påbygd av Boarch til i 2015. Bygget har en størrelse på 14 000m², og prosjektkostnadene på flyplassen har vært på ca 228 millioner kroner.[8]
Ansvaret for flyplassdriften på Bodø lufthavn ble overført fra Forsvaret til det statseide selskapet Avinor AS 1. august 2016.[9][10]
Ny flyplass
I februar 2017 ble det kjent at den nåværende flyplassen skal erstattes av en ny flyplass. Prislappen for den nye flyplassen er beregnet til å være opp mot fem milliarder kroner. Erna Solberg har kunngjort at regjeringen vil støtte med 2,4 milliarder.[11] Flyplassen skal etter planen stå ferdig 2025. Rullebanen blir flyttet 900 meter. Arealene til den nåværende flyplassen vil bli brukt byutvikling av Bodø.[12]
Innland
| Flyselskap | Destinasjoner | |
|---|---|---|
 |
Norwegian Air Shuttle[13] | Oslo, Bergen |
 |
Norwegian Air Sweden | Oslo |
 |
Scandinavian Airlines[14] | Oslo |
|
Widerøe[15] | Bergen, Sandefjord, Tromsø, Trondheim, Andenes, Leknes, Mo i Rana |
|
Lufttransport | Værøy (helikopter) |
Den sivile delen av Bodø lufthavn dekker et areal på rundt 1,5 km², og har én rullebane, med én terminal.[16]
Rullebane og flytrafikkontroll
Lufthavnen har én asfaltert rullebane, som måler 2 794 x 45 meter og har baneretningen 07–25.[17]
Det er to taxibaner ved lufthavnen, en på hver side av rullebanen. Den nordlige som ligger mot terminalen er til sivil bruk og den sørlige til militær bruk.[18]
Bodø lufthavn har to bakkehandlingsselskaper, SAS Ground Service og Røros flyservice AS.[19][20]
330 skvadron er stasjonert på lufthavnen med to SAR Queen helikoptre.[21]
- 4. desember 2003 krasjlandet et Kato Air-fly under landing på Bodø lufthavn. Fairchild Dornier 228-flyet var på vei fra Røst til Bodø da et lyn slo ned i flyet, og pilotene mistet kontrollen over høyderoret. De 4 ombord i flyet ble skadet, men alle overlevde ulykka.[22]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
