Meter

Meter er den grunnleggende SI-enheten for måling av lengde, med symbol m.^[1]

meter
Historisk International Prototype Meter-stang, laget av en platina- og iridiumslegering, som var standarden fra 1889 til 1960.
Generell informasjon
Navn		meter
Enhetssystem		SI
Enhet av		lengde
Enhetssymbol		m

Én meter er definert som avstanden lys tilbakelegger i vakuum i løpet av 1/299 792 458 sekund.^[2] Definisjonen ble vedtatt i 1983 av den 17. generalkonferansen for mål og vekt.^[2]

Etymologi

Meter kommer av fransk métre, som igjen kommer av gresk métron, «mål». Gjennom den indoeuropeiske roten *mē-, «måle», er ordet beslektet med bl.a. norsk «mål».^[3]

Historikk

Den første meteren. Av de seksten standardene som ble satt opp i tidsrommet 1796 til 1797 i Paris, så er dette den eneste gjenværende som fortsatt er på sin opprinnelige plass, 36 rue de Vaugirard.

Det første eksemplaret av meteren ble støpt i bronse i Frankrike i 1795.

Med denne som mal, ble det lagd 16 eksemplarer i marmor som ble plassert på forskjellige steder i Paris for å gjøre allmennheten kjent med det nye metriske målesystemet. Det franske nasjonalkonventet plasserte dem på de travleste stedene i byen fra februar 1796 til desember 1797.

Av disse seksten er det nå kun to igjen, og det er bare en av disse to som fremdeles er på sin opprinnelige plass, på adressen 36 rue de Vaugirard.^[4]

Frankrike var det første landet som tok i bruk metersystemet (i praksis fra 1812).

I 1799 ble en prototyp på en meter laget i platina, og i 1889 ble den første internasjonale prototypen på en meter laget i en legering av platina og iridium.

Definisjonen på hva en meter er, har endret seg gjennom årene:^[5]

År	Definisjon
1791	Den franske nasjonalforsamlingen aksepterer 30. mars et forslag fra det franske vitenskapsakademiet om at én meter skal tilsvare en ti-milliondel av avstanden fra nordpolen til ekvator gjennom Paris.
1906	1 000 000⁄0,64384696 bølgelengder av den røde linjen i kadmiumspektrumet i luft.
1960	1 650 763,73 bølgelengder av radioaktive bølger produsert av et atom av krypton-isotopen 85Kr som går fra energinivået 2p10 til 5d5.[6][7] Bølgelengden er: λ = 1 m/1 650 763,73 = 0,605 780 211 µm
1983	Strekningen lys forplanter seg i vakuum i løpet av nøyaktig 1⁄299 792 458 sekund.

Meterkonvensjonen

Meterkonvensjonen av 20. mai 1875 er en internasjonal teknisk-vitenskapelig traktat mellom en rekke land. Den gir grunnleggende forutsetninger for at målinger skal kunne være ensartet over hele verden. Meterkonvensjonen ble dermed grunnlaget for SI og bygger på franske forskningsstudier av meteren som ny måleenhet på slutten av 1700-tallet.

Norge har som ett av mange land undertegnet meterkonvensjonen. Den ble ratifisert ved kongelig resolusjon av 5. mai 1875, og Stortinget vedtok enstemmig den 26. mai samme år at Norge skulle slutte seg til meterkonvensjonen. Det metriske systemet ble endelig innført i Sverige og Norge i 1889.

1 meter i andre enheter

1 meter er lik: 1000 millimeter 100 centimeter 10 desimeter 0,001 kilometer 0,0005399 nautiske mil 0,0006214 engelske mil 1,0936 yard 3,2808 fot 39,370 tommer 1010 ångstrøm

Og motsatt: 1 millimeter = 0,001 meter 1 centimeter = 0,01 meter 1 desimeter = 0,1 meter 1 kilometer = 1000 meter 1 nautisk mil = 1852 meter 1 engelsk mil = 1609,344 meter 1 yard = 0,9144 meter 1 fot = 0,3048 meter 1 tomme = 0,0254 meter 1 ångstrøm = 10-10 meter