Senterpartiet
norsk politisk parti / From Wikipedia, the free encyclopedia
Senterpartiet (Sp) er et politisk parti i Norge som har grunnlaget sitt i primærnæringene, i første rekke bonde- og fiskerbevegelsene. Partiet ble stiftet på landsmøtet i Norsk Landmandsforbund i 1920 under navnet Bondepartiet (B), og var det andre klassepartiet i Norge etter Arbeiderpartiet. Partiet brøt de formelle båndene til bondeorganisasjonene rundt den andre verdenskrig, og endret i 1959 navn til Senterpartiet.[5]
Senterpartiet Guovddášbellodat | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Offisielt navn | Senterpartiet (Sp) | ||
Leder(e) | Trygve Slagsvold Vedum (7. april 2014–) | ||
Generalsekretær | Knut Magnus Olsen | ||
Grunnlagt | 19. juni 1920; 103 år siden (1920-06-19) (som Bondepartiet)[1] | ||
Erstatter | Norsk Landmandsforbund | ||
Hovedkvarter | Akersgata | ||
Ungdomsorg. | Senterungdommen | ||
Antall medlemmer | 19 860 (2022)[2] | ||
Ideologi | Agrarparti euroskeptisisme økonomisk nasjonalisme | ||
Politisk posisjon | Sentrum[3] | ||
Slagord | «Vi tror på hele Norge» | ||
Nettsted | senterpartiet.no (no) | ||
Stortinget | 28 / 169
| ||
Ordførere | 88 / 357
| ||
Kommunestyrer | 1 485 / 9 122
| ||
Fylkesting | 61 / 664
| ||
Sametinget | 3 / 39
| ||
År | Bef. | ±% |
---|---|---|
1990 | 45 000 | — |
1991 | 44 882 | −0,3% |
1992 | 47 880 | +6,7% |
1993 | 47 079 | −1,7% |
1994 | 47 365 | +0,6% |
1995 | 46 627 | −1,6% |
1996 | 43 508 | −6,7% |
1997 | 39 766 | −8,6% |
1998 | 35 932 | −9,6% |
1999 | 33 432 | −7,0% |
2000 | 31 577 | −5,5% |
2001 | 27 477 | −13,0% |
2002 | 23 932 | −12,9% |
2003 | 23 570 | −1,5% |
2004 | 22 153 | −6,0% |
2005 | 20 987 | −5,3% |
2006 | 19 952 | −4,9% |
2007 | 21 080 | +5,7% |
2008 | 20 974 | −0,5% |
2009 | 21 163 | +0,9% |
2010 | 16 977 | −19,8% |
2011 | 17 636 | +3,9% |
2012 | 16 392 | −7,1% |
2013 | 15 425 | −5,9% |
2014 | 15 785 | +2,3% |
2015 | 16 673 | +5,6% |
2016 | 16 765 | +0,6% |
2017 | — | |
2018 | — | |
2019 | — | |
2020 | — | |
2021 | — | |
2022 | 19 860 | — |
2023 | — | |
2024 | — | |
Kilde: [4] |
Partiet plasserer seg selv i det politiske sentrum. Senterpartiet har ingen uttalt ideologi, men legger forsvar for kristne og humanistiske verdier, folkestyret, den private eiendomsretten, nasjonalstatens suverenitet samt desentralisering av makt og ressurser til grunn for sin politikk.[6] Partiet er motstander av norsk EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen-avtalen og rusreformen.[6] Senterpartiet tilhører samme partifamilie som de nordiske bondepartiene.