Bortemålsregelen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Bortemålsregelen er en regel innen fotball, som brukes for å kåre en vinner av kamper i turneringer hvor lagene møter hverandre over to kamper, hjemme og borte. Om resultatet mellom to lag etter to kamper er uavgjort, vil det laget som scoret flest mål på bortebane være vinner av oppgjøret. UEFA benyttet seg av bortemålsregelen i sine klubbturneringer fra 1965 til 2021.[1]
Om lagene har scoret like mange mål på bortebane, vil oppgjøret bli avgjort ved ekstraomganger (2x15 minutter), og eventuelt straffesparkkonkurranse i det siste møtet mellom lagene. En lett måte å si om et oppgjør skal avgjøres ved bortemålsregelen eller ved ekstraomganger er om resultatet blir likt til hjemmelaget i begge kampene. Om et lag vinner 2–1 hjemme for å så tape 1–2 borte. Da har begge lagene ett bortemål hver, mens sammenlagtstillingen er 3–3. Da skal det spilles ekstraomganger og eventuelt straffesparkkonkurranse.