Bortrykkelsen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Bortrykkelsen eller opprykkelsen (gresk ἁρπάζω, harpazo, dansk bortrykkelsen, svensk uppryckandet og engelsk rapture)[1] er en forventet hendelse ifølge endetidslæren hos noen kristne grupper som forestiller seg at alle troende brått kommer til å bli fjernet fra denne verden og ført til himmelen når Jesus kommer tilbake slik Guds historiske plan er beskrevet i Bibelen.[2] Ifølge Paulus' første brev til tessalonikerne skal først de døde vekkes til live, før alle som tror på Jesus som Guds sønn, både de gjenoppståtte døde og de levende, skal «bli rykket bort (...) i skyene for å møte Herren i luften».[3]
Den fredelige transporten skal skje før eller under «den store trengselen», en periode med stor lidelse før verdens ende.[2][4] Bibelen forteller at hendelsen vil inntreffe når Jesus Kristus, Guds sønn som gjenoppstod fra døden etter korsfestelsen og fór til himmelen, vender tilbake til jorda for å hente sin menighet (ofte kalt «bruden»).[5]
Forskjellige kirkesamfunn og kristne trosretninger har ulike teologiske tolkninger av profetiene i Johannes åpenbaring og andre tekster som handler om Jesu gjenkomst («Jesu annet komme»), dommedag, endetidskampen ved Harmageddon, verdens undergang, tusenårsriket og Guds nye jord.[2]
Den moderne troen på bortrykkelsen som en konkret henting av rettroende, oppstod i USA i 1850-årene.[1] Forestillingen om at fromme plutselig skal fjernes i de siste tider, og at ikke-troende og andre blir tilbake på jorda, er utbredt i kristenkonservative, evangelikale grupper,[1] og tildels i amerikansk populærkultur. Læren om «bortrykkelsen» betyr mindre i de fleste kristne miljøer i Norge.