Brexit
Storbritannias uttreden fra EU / From Wikipedia, the free encyclopedia
Brexit (et teleskopord for britisk exit) er den folkelige betegnelsen på Storbritannias uttreden fra Den europeiske union (EU), som formelt ble fullført 31. januar 2020. Den umiddelbare bakgrunnen for utmeldelsen var den britiske folkeavstemningen om medlemskapet som ble avholdt den 23. juni 2016, og som ga flertall for utmeldelse. En selvstendig avtale om uttreden innebar at Storbritannia ble behandlet som medlem av EU til og med 31. desember 2020. Storbritannia er det eneste landet som har meldt seg ut av EU.
Storbritannia, ledet av den konservative statsministeren Edward Heath, meldte seg i 1973 inn i Det europeiske fellesskap (EF). En folkeavstemning i 1975 bekreftet medlemskapet. Motstanden mot medlemskapet kom først fra britisk «venstreside». I 1983 gikk Labours valgprogram inn for utmeldelse. Mot slutten av 1980-årene var det «høyresiden» som stilte seg skeptisk. Statsminister Margareth Thatcher var for frihandel, men mot europeisk integrasjon. Uenighet i det konservative partiet førte til opprør over Maastricht-traktaten i 1992.
United Kingdom Independence Party (UKIP) støttet av den tverrpolitiske kampanjen «People's Pledge» arbeidet for en folkeavstemning. Den konservative statsministeren David Cameron som var for medlemskap, gikk i 2015 til valg på avholdelse av folkeavstemning. Ved folkeavstemningen i 2016 stemte 51,9 % av velgerne for å forlate EU, og Cameron gikk av. Theresa May overtok som statsminister, og holdt nyvalg i 2017 for å styrke sin posisjon i forhandlingene med EU. Valget resulterte i at May mistet flertallet i Underhuset.
Storbritannia sa opp medlemskapet i EU 29. mars 2017. I juni 2018 fremla Storbritannia og EU en felles rapport vedrørende enighet om toll, merverdiavgift og Euratom. I juli 2018 ble den britiske regjeringen enige om «Chequers-planen», en «hvitbok» med britenes krav og føringer til en fremtidig avtale. I november 2018 ble Storbritannia og EU enige om en avtale for uttreden (the Draft Withdrawal Agreement and Outline Political Declaration). Den var ment å tre i kraft den 29. mars 2019 klokken 23 britisk tid[lower-alpha 1]. Underhuset forkastet imidlertid forslaget 15. januar 2019, med 432 stemmer mot og 202 for en avtale. Det var det største flertall i Underhuset mot en britisk regjering, noengang.
Boris Johnson etterfulgte sommeren 2019 Theresa May som statsminister, og fikk 20. desember 2019 igjennom et lovforslag som førte til Storbritannias uttreden fra EU 31. januar 2020. Storbritannia hadde i november 2019 også inngått en avtale om Storbritannias uttreden av EU som innebar at landets forhold til EU forble uendret, inntil en handelsavtale skulle foreligge i oktober 2020. Som et vedlegg til avtalen ble det undertegnet en protokoll om Irland og Nord-Irland som fra 1. januar 2021 regulerer tollbehandlingen av varer som sendes internt i Storbritannia til Nord-Irland. Fristen for handelsavtalen ble siden endret til 31. desember 2020. Den 24. desember 2020 ble det undertegnet et utkast til en handels- og samarbeidsavtale mellom EU og Storbritannia, med virkning fra 1. januar 2021. Storbritannia ratifiserte avtalen ved parlamentets behandling 30. desember og dronning Elisabeth IIs underskrift 31. desember 2020. Avtalen vil i påvente av EUs ratifikasjonsvedtak gjelde midlertidig fra 1. januar 2021.