Carmina Burana (Orff)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Carmina Burana er en kantate komponert av Carl Orff i 1935 og 1936 basert på 24 middelalderdikt på latin fra samlingen Carmina Burana. Verket er mest kjent for første- og sistesatsen, Fortuna imperatrix mundi (skjebnen/lykken, verdens keiserinne) som under kortnavnet O fortuna som er velkjent også blant personer som ellers ikke pleier høre på musikk fra den klassiske musikktradisjonen.
I 1934 fant Carl Orff den trykte 1847-utgaven av middelalderteksten Carmina Burana, som hovedsakelig stammer fra 1000- eller 1100-tallet, og noe fra 1200-tallet. Den gresk og latinskkyndige jusstudenten Michel Hofmann hjalp Orff med utvalg og organisering av 24 av disse tekstene i en libretto. Enkelte av tekstene var riktignok på middelhøytysk og gammelprovençalsk. Tekstutvalget omhandler tema som skjebne og rikdom, livets forgjengelighet, vårens tilbakekomst og gleder og farer ved drikking, grådighet, gambling og lyst. Det fulle latinske navnet på verket er Carmina Burana: Cantiones profanæ cantoribus et choris cantandæ comitantibus instrumentis atque imaginibus magicis. Verket inngår sammen med Catulli Carmina og Trionfo di Afrodite i syklusen Trionfi.
Verket ble urframført 8. juni 1937 i Frankfurt am Mains opera under musikalsk ledelse av Bertil Wetzelsberger og med Oskar Wälterlins regi.