
Latin
romansk språk / From Wikipedia, the free encyclopedia
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen. Latin var opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn), og ble senere dominerende i den vestlige del av Romerriket. Det latinske alfabetet, som ble utviklet fra det greske, har blitt verdens mest utbredte alfabet.
Latin | |||
---|---|---|---|
lingua latina | |||
![]() | |||
Brukt i | Vatikanstaten | ||
Antall brukere | Ingen med morsmål; rundt 5 000 som snakker det flytende, rundt 300 000 som kan lese det | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Italisk Latino-faliskisk Latin | ||
Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
Offisiell status | |||
Offisielt i | ![]() | ||
Normert av | Opus Fundatum Latinitas | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-1 | la | ||
ISO 639-2 | lat | ||
ISO 639-3 | lat | ||
Glottolog | lati1261 | ||
![]() ![]() |
Selv om latin nå er et utdødd språk, har det hatt stor påvirkning på mange levende språk, og brukes fortsatt i akademiske miljøer. Alle romanske språk nedstammer fra det folkelige språket eller dagligtalen som omtales som vulgærlatin (vulgær=folk(elig)), og en rekke latinske ord inngår i alle vestlige språk, herunder i norsk språk. I mer enn tusen år var latin et lingua franca i den vestlige verden, før det ble erstattet av fransk på 1700-tallet og engelsk på slutten av 1800-tallet. Kirkelatin er fremdeles det formelle språket i den katolske kirken, og dermed det offisielle språket i Vatikanet. Denne kirken brukte latin som sitt fremste liturgiske språk inntil Andre Vatikankonsil i 1960-årene. Latin brukes også til å danne nye vitenskapelige ord og navn, spesielt ved klassifisering av dyr og planter.