Charya-sangene

Charya-sangene eller Charyapada (bengali চর্যাপদ, assamesisk: চৰ্যাপদ) eller Caryagiti er en samling av vajrayanabuddhistiske tekster fra ca 800-1200-tallet, skrevet i den tantriske tradisjonen i det østlige India. Tekstene omfatter 46 sanger og noen sangfragmenter, og manuskriptet ble funnet i det kongelige biblioteket i Kathmandu i 1907 og publisert i 1916.^[1]

Manuskriptet til Charyapada er den eldste kjente teksten på gammelbengali

Sangene har både folkelige, erotiske og esoteriske trekk.^[1] De presenterer seg selv som «sanger om visdom og kunnskap om kroppen». De er ment å skulle framføres i en rituell sammenheng, sammen med dans.

Festen skulle kulminere med en fremføring av tantrisk dans og musikk som var hemmelig for andre enn de innvidde. Deltagerne kunne fremføre improviserte 'sanger om erkjennelse' (caryagiti) for å gi uttrykk for sin nye innsikt.^[2]

Tekstene er skrevet på assamesisk, oriya og bengali, og har utspring i Assam, Bengal, Orissa and Bihar.

Et utvalg av tekstene er utgitt på norsk i antologien Bengalske sanger, 2005.

Referanser

1. Kilde er Wera Sæthers innledning til Bengalske sanger, 2005
2. Oversatt fra: Shaw, Miranda (1995). Passionate Enlightenment::Women in Tantric Buddhism. Princeton University Press. s. 81. ISBN 0-691-01090-0.

Autoritetsdata