Christiania Theater
teater i Oslo From Wikipedia, the free encyclopedia
Christiania Theater var et teater i Christiania (dagens Oslo) som ble åpnet på Bankplassen ved Akershus festning i 1837. Det var opprinnelig et dansk etablissement, men fungerte etter hvert som et slags nasjonalteater fram til Nationaltheatret ble innviet i 1899. Teateret uroppførte Peer Gynt i 1876, ni år etter at stykket ble utgitt. Fra 1852 til 1862 hadde Christiania i tillegg Kristiania norske Theater, som hadde et «norskere» repertoar og språk.
I 2006 gjenoppsto Christiania Teater som et show- og underholdningsteater i Stortingsgata 16, i de tidligere lokalene til Det norske teatret (1945–1985) og Filmteateret (1985–2006).
Nytt bygg på Bankplassen
Christiania Theater hadde sin spede begynnelse i 1827[1] etablert av Johan Peter Strömberg. Det ble reetablert etter en brann i 1835 med eget bygg på Bankplassen ved Akershus festning og åpningsforestillingen var 4. oktober 1837 med Andreas Munchs skuespill Kong Sverres Ungdom. Alle skuespillerne var danske, men innholdet var nasjonalromantisk. Teaterspråket i Norge hadde allerede lenge vært et stridsstema og var omfattet av den mer overgripende kulturpolitiske konflikten mellom Wergeland og Welhaven, der Wergeland arbeidet for norske skuespillere og norsk språk på norske scener.
Etterhvert som teatret ble mer etablert kom det stadig flere norske skuespillere inn i den ellers overveiende danske staben, deriblant Johannes Brun og Laura Gundersen.
Campbellerslaget i 1838
I januar 1838 satte teateret opp Wergelands skuespill Campbellerne eller den hjemkomne Søn. Premieren gikk pyntelig for seg, men ved neste framsyning fikk Norge sitt første virkelige «teaterslag».
Det begynte med pipekonsert, og endte med slagsmål i og utenfor teateret. Pipekonserten var iscenesatt av redaksjonen i den konservative avisen Den Constitutionelle, som ble redigert av personer som sto Welhaven nær. Men Welhaven selv hadde visstnok ikke noe med dette initiativet å gjøre, og var heller ikke til stede. Wergelands person og hans dikterkunst ble angrepet. Wergelandflokken seiret. Men teaterslaget, eller Campbellerslaget fikk et etterspill i Den Constitutionelle. Se også Dæmringsfeiden.
Teaterslaget i 1856
Det neste store teaterslaget fant sted i 1856, og da var Bjørnstjerne Bjørnson den sentrale skikkelsen. Og nå gjaldt spørmålet kampen for norske skuespillere. Teaterledelsen hadde gitt løfte om å ikke engasjere flere danske skuespillere, men da løftet ikke ble holdt, ble det pipekonsert. Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie støttet de opprørske tilskuerne. Dette året overtok Bjørnson som teaterdirektør; en stilling han hadde fram til 1867.[2]
Uro ble det også i 1873 da svensken Ludvig Josephson ble leder for teateret; utlendinger var ikke ønsket. Også i dette tilfellet skal Bjørnson ha vært blant iscenesetterne av pipekonsert og demonstrasjoner. Anførerne var Fjørtoft og Sverdrup (sønn av stortingsmann Sverdrup). Apoteker Thaulow skal ha gitt «piperne» 50 teaterbilletter.[trenger referanse]
Peer Gynt på scenen
Til tross for motstanden mot svenske Josephson var det han som i 1876 satte Ibsens drama Peer Gynt opp på scenen. Det var også Josephsons fortjeneste at stykket ble en stor publikumssuksess. Andre teaterfolk hadde ment at det ikke egnet seg for scenen, og det var derfor blitt liggende uoppført i mange år etter utgivelsen.
Forløper for Nationaltheatret
Den 15. januar 1877, mens teateret fortsatt spilte Peer Gynt, brøt det ut brann i Christiania Theater. Brannen ødela dekorasjonene til stykket. Skadene etter brannen ble raskt utbedret, og Christiania Theater fungerte som et slags nasjonalteater til dagens Nationaltheatret ble innviet 1. september 1899. Bygningen der Christiania Theater hadde holdt til ble deretter revet for å gi plass til Norges Banks bygning, hvor Museet for samtidskunst holdt til fram til 2017.
I 2006 gjenoppsto Christiania Teater i navnet som et show- og underholdningsteater i Stortingsgata 16, i de tidligere lokalene til Det Norske Teateret (1945–1985) og Filmteateret (1985–2006). Urpremieren i de nyoppussede lokalene hadde POS Theatre Company med stykket TanGhost. Da var teatersalen blitt restaurert, salen bygget om til å bli en meget fleksibel sal, nye stoler og teaterteknikk som scenetrekk, lyd og lysutstyr.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
