Corneliu Zelea Codreanu
rumensk politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
rumensk politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Corneliu Zelea Codreanu (født 13. september 1899 i Huși i fylket Vaslui i Romania, død 30. november 1938 i Tâncăbești i fylket Ilfov) var en rumensk fascistleder og grunnlegger av Jerngarden og partiet Totul Pentru Țară (TPT; «Alt for federlandet»).
Corneliu Zelea Codreanu var sønn av Ion Zelea Codreanu og Elizabeth (eller Elisa[7]), født Brauner.[8] Moren var etnisk tysk rumener med røtter i Bayern. Faren, som i 1902 skiftet etternavn fra Zelinski (eller Zielinski) til Zelea Codreanu, var tysklærer ved gymnaset i Huși,[7] men skulle senere bli sentral i sønnens politiske bevegelse. Faren kom opprinnelig fra Bukovina i det daværende Østerrike-Ungarn.
Corneliu, som hadde den høyreekstreme, nasjonalistiske og antisemittiske politikeren A.C. Cuza som fadder,[7] ble tatt opp som elev ved militærskolen Manastirea Dealului alt som elleveåring og ønsket å verve seg til den rumenske hæren i 1916 da Romania ble med i første verdenskrig. Den russiske revolusjon medførte at Romania mistet sin viktige allierte. Codreanu definerte kommunismen som den største fienden og den anti-sovjetiske holdningen ble forsterket av Romanias svært ydmykende vilkår i fredstraktaten etter første verdenskrig.
Codreanu studerte rettsvitenskap i Iași, og startet her sin politiske virksomhet. Han solidariserte seg med arbeiderklassen og utviklet en sterk motstand mot alt han så som nedbrytende på den rumenske nasjonalfølelsen, slik som den internasjonale storkapitalen, jøder og den internasjonalt orienterte kommunismen. Codreanu ble til slutt utvist fra universitetet da han krevde maksimumskvoter for antallet jøder ved universitetet. Men mektige venner intervenerte, og han fikk tilslutt fortsette som student, men fikk aldri noe vitnesbyrd etter eksamen. I 1922 studerte han i Tyskland og fikk oppleve Weimar-republikken og all dens vanskeligheter.
Han grunnla i Iași Asociația Studenților Creștini (Det kristlige studenterforbundet) og i 1923 ble han medlem av Liga Apărării Național Creștine («Ligaen for nasjonalkristelig forsvar»).[7] En av ideologene var Ion Mota, oversetteren av svindelverket Sions vises protokoller. Codreanu ble fengslet i 1923, mistenkt for å planlegge mord på de regjeringsmedlemmene som hadde stemt for å gi jøder statsborgerskap.
I 1925 giftet han seg med Ileana (eller Elena[9]) Ilinoiu, datteren til en jernbanearbeider, og det sies at 100 000 personer deltok i deres bryllup.[7]
Utdypende artikkel: Jerngarden
Codreanu grunnla senere sammen med 25 andre rumenske fascister den 24. juli 1927 Legiunea Arhanghelului Mihail («Erkeengel Michaels Legion»), og denne ble ledet av ham fram til hans død i 1938. Organisasjonen bar preg av å være en religiøs sekt med nasjonalistiske målsettinger. Absolutt lydighet til Codreanu var en plikt, nye medlemmer måtte drikke de andre medlemmenes blod og alle gikk med små skinnposer rundt halsen med fedrelandets jord.
I mars 1930 ble det dannet en paramilitær politisk gren av legionen under navnet Jerngarden og dette navnet gikk etterhvert over til å ble betegnelsen på hele bevegelsen. Eter at det i 1935 ble innført et forbud mot paramilitære organisasjoner, skiftet bevegelsen igjen navn til Alt for fedrelandet (Totul pentru Țară – TPT) og ble organisert som et politisk parti.
Medlemmene i Jerngarden hadde uniformer med grønn skjorte, en farge som symboliserte fornyelse.
Den første tiden forble Jerngarden en liten gruppe, men etter en intens mobilisering, særlig blant fattige i bortgjemte fjellandsbyer i Moldova og Transilvania, ble Jerngardens parti (TPT) i parlamentsvalget i 1936 det tredje største partiet med 478 368 stemmer (15,58 %).
En del medlemmer deltok i den spanske borgerkrig på Francos side, blant dem Ion Mota som ble drept i kampene i Spania.
Medlemmene i Jerngarden omtalte ham bare som Căpitanul (kapteinen). Av sine motstandere ble Jerngarden ansett som obskur, med egne ritualer og måten å bruke folkedrakter og uniformer ved møter og marsjer. Men også flere av Romanias senere kulturpersonligheter, som Mircea Eliade og Emil Cioran var blant dem som i sin ungdom støttet Codreanu.[10] Forfattere som Eugène Ionesco lot seg inspirere av den flokkmentalitet og mellommenneskelige dynamikk som lå i Jerngarden og kretsen rundt Codreanu.
Etter at den rumenske kongen innførte diktatur i 1938 ble Codreanu arrestert for oppvigleri og like etter skutt sammen med noen støttespillere, angivelig under fluktforsøk. General Ion Antonescu grep da makten og innførte et autoritært tyskvennlig styre med støtte fra Jerngarden.
Codreanu er blitt av forskere beskrevet som en karismatisk taler.[11][12] hans talegaver kunne gjøre et sterkt inntrykk på folk i de fattige byene rundt i Romania. Codreanu anvendte en retorikk som appellerte til folk fra alle samfunnslag: bønder, akademikere, og studenter, og de fattige kunne se på ham som en frelser.[13]
I sine taler blandet Codreanu religion med patriotisme og Volksgemeinschaft (folkefellesskap) og oppfordret til antisemittisk kamp. Det blir av historikere påpekt at Codreanus jødehat kan sees på bakgrunn av at han i sine yngre år utviklet en meget sterk nasjonalisme og et romantisert bilde av Romania. Han gikk på militærskole allerede da han var 14 år og første verdenskrig, særlig de ydmykende betingelsene for Romania etter denne, kan ha bidratt til hans sterke nasjonalisme. Videre var han preget av nasjonalistiske rumenske filosofer og farens antisemittisme.
Den italienske filosofen Julius Evola møtte Codreanu i hans hovedkvarter Det grønne huset i 1938 og konstaterte at Codreanu fylte dem han møtte med respekt gjennom sin framtoning. Evola skal ifølge hans venn Mircea Eliade latt seg blende av Codreanu[14] Evola skal ha husket Codreanu som «den reneste, mest rettferdige og hederlige person».[10]
Mot slutten av 1930-årene publiserte Codreanus støttespillere bøker som hyldet hans dyder, blant disse var Vasile Marins bok Crez de Generație («Generasjonskredo») og Nicolae Roșus Orientări în Veac («Århundrets orienteringer»), begge utgitt i 1937.[15] Da han etter sin død ble hyllet som martyr for sin sak, ble hans portrett brukt i propagandasammenhenger. Personkultusen ble videreført på Jerngardens møter hvor hans portrett prydet lokalene, og han og andre drepte medlemmer ble hilst med ropet Prezent! («Presenter!»).[16] Rumenske historikere har i ettertid pekt på at selv om Codreanu ble fordømt etter den kommunistiske maktovertakelsen etter andre verdenskrig, bar den siste perioden med Nicolae Ceaușescu preg av den samme personkultusen.[17][18]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
