De guineanske fjellskogene
From Wikipedia, the free encyclopedia
De guineanske fjellskogene (engelsk Guinean montane forests) er en økoregion bestående av fjellskog, spredt utover mange ikke-sammenhengende områder utover Guineahøylandet; politisk i landene Guinea, Sierra Leone, Liberia og Elfenbenskysten. Området dekker tilsammen et areal på 31 100 km2.[1] De mange områdene, som tilsammen utgjør hele regionen, befinner seg rundt spredte fjell og platåer. De inkluderer blant annet områdene rundt Lomafjellene (herunder blant annet fjelltoppen Loma Mansa) og Tingiåsene i Sierra Leone, Fouta Djallon-platået, Ziama-massivet og Simandou i Guinea, samt Nimbaryggen på grensen mellom Liberia, Guinea og Elfenbenskysten.
WWF har gitt området status Regionally Outstanding i vurdering av hvor unikt området er med tanke på biodiversitet, og konserveringsstatus Critical. De ulike delene av regionen er ulikt kartlagt; for noen av områdene – spesielt området rundt Nimba – vet man mye om hvilke arter som hører til, mens andre er kartlagt i mye mindre grad. Overordnet er det rapportert om 35 endemiske planter i området, samt en del dyr, fugler, amfibier og insekter; mange av de regnet som «sterkt truet» eller «sårbare».[1] De guineanske fjellskogene, de vestguineanske lavlandsskogene og de østguineanske skogene utgjør tilsammen den større økoregionen de guineanske fuktskogene, som er en del av WWFs utvalgte regioner i prosjektet Global 200.[2]
Biodiversiteten i områdene er først og fremst truet av gruvedrift, skogbranner og avskogning. For enkelte av regionene har kartleggingen av status vært mangelfull, spesielt på grunn av borgerkrigen i Sierra Leone. På en annen side har borgerkrigen i Liberia ført til mindre gruvedrift i området rundt Nimba.[1]